Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

ligning, likning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. beregning av skatt
    Eksempel
    • klage på ligningen
  2. matematisk formel som sier at to matematiske uttrykk er like store
    Eksempel
    • sette opp og løse en ligning
  3. kjemisk formel for stoffomsetningen ved en kjemisk reaksjon
Artikkelside

førstegrads

adjektiv

Opphav

genitiv av førstegrad

Betydning og bruk

  1. som er av første grad eller på første nivå i en rangstige
    Eksempel
    • frostskaden var førstegrads og gav rød, hoven og smertefull hud
  2. i matematikk: som er av første potens (2)
    Eksempel
    • en førstegrads ligning

Faste uttrykk

  • førstegrads forbrenning
    mildeste form for forbrenningsskade;
    førstegradsforbrenning
    • førstegrads forbrenninger er relativt milde
Artikkelside

X, x

substantiv hankjønn

Uttale

eks alene, s i begynnelsen av ord, ellers ks

Betydning og bruk

  1. bokstaven x
  2. i matematikk: multiplikasjonstegn;
    i algebraisk ligning: betegnelse på den første ukjente størrelsen;
    i analytisk geometri: tegn for verdier på abscissen
  3. ukjent, gåtefull person (for eksempel i kriminalroman) eller noe en ikke vil nevne
Artikkelside

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

ukjent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kjenner eller vet om
    Eksempel
    • ta kontakt med ukjente mennesker;
    • gå seg vill i ukjent terreng;
    • et ukjent begrep;
    • brannårsaken er ukjent
    • brukt som substantiv:
      • snakke med kjente og ukjente om saken
  2. som ikke kjenner til (noe)
    Eksempel
    • jeg var ukjent i området;
    • hun var ukjent med forholdene
  3. som ikke er identifisert;
    anonym
    Eksempel
    • en ukjent gjerningsperson;
    • den ukjente soldats grav
  4. som ikke er kjent av offentligheten
    Eksempel
    • en ukjent kunstner
  5. i matematikk, brukt som substantiv: størrelse som ikke er oppgitt
    Eksempel
    • en ligning med to ukjente
Artikkelside

tilstandsligning, tilstandslikning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ligning (3) som angir sammenhengen mellom trykk, volum og temperatur for et stoff
Artikkelside

lineær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av linea ‘linje’

Betydning og bruk

  1. som består av linjer;
    linjeformet, rettlinjet
  2. om matematisk ligning: som er av første grad
Artikkelside

Z, z

substantiv hankjønn

Uttale

sett alene, s el. sjeldnere ts i ord

Betydning og bruk

  1. bokstaven z
  2. mat. betegnelse for den tredje ukjente størrelsen i en ligning med tre ukjente;
    mat. i analytisk geometri: tegn for verdier på tredjeaksen, z-aksen, i et romkoordinatsystem
Artikkelside

eksponentialligning, eksponentiallikning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ligning (2) der én eller flere ukjente opptrer som eksponenter
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

-ning 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -ning(r), opphavleg av -ing i grunnord der stamma endar på -n, til dømes ligning, mørkning

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av verb;
Artikkelside

likning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rekne ut skatt
    Døme
    • klage på likninga
  2. matematisk formel som seier at to algebraiske uttrykk er like store
    Døme
    • løyse ei likning med to ukjende
  3. kjemisk formel for omsetjinga av stoff ved ein kjemisk reaksjon
  4. enkel forteljing som skal illustrere ei sanning eller ein moralsk lærdom, særleg i Det nye testamentet;
    biletleg uttrykk, parabel (1), liknad
    Døme
    • tale i likningar
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

bilete, bilde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bilæti

Tyding og bruk

  1. (teikna, måla, fotografert) attgjeving av noko eller nokon
    Døme
    • måle eit bilete;
    • ha bilete på veggen;
    • sjå på bilete
  2. Døme
    • ha eit klart bilete av noko;
    • ha bilete i hovudet
  3. Døme
    • romanen gjev eit råkande bilete av tilhøva under krigen
  4. Døme
    • tale i bilete
  5. aktuell situasjon (slik han ter seg)
    Døme
    • etter kommunevalet er biletet eit anna

Faste uttrykk

  • få eit bilete av
    få inntrykk av eller oversikt over
    • vi må få eit bilete av situasjonen
  • gje eit bilete av
    gje eit inntrykk av;
    spegle av
    • målingane gjev eit bilete av meiningane i ulike landsdelar
  • kome inn i biletet
    bli aktuell, måtte reknast med
    • andre reglar kan kome inn i biletet
  • ta bilete
    fotografere
    • kan du ta eit bilete av meg?
  • vere inne i biletet
    gjere seg gjeldande
    • dei har vore sterkt inne i biletet
  • vere ute av biletet
    vere uaktuell
    • to av alternativa er ute av biletet
Artikkelside

vingardssøndag, vingardssundag

substantiv hankjønn

Opphav

etter bibelsk likning om arbeidarane i vingarden

Tyding og bruk

i kyrkjeåret: 14. søndagen i treeiningstida
Artikkelside

ukjend, ukjent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kjenner eller veit om
    Døme
    • snakke til ukjende folk;
    • gå seg bort i ukjent terreng;
    • setje om ei ukjend tekst;
    • denne opplysninga er ukjend for meg
    • brukt som substantiv:
      • kaste seg ut i det ukjende
  2. som ikkje kjenner til (noko)
    Døme
    • eg er ukjend i Bergen;
    • han er ukjend med tilhøva
  3. som ikkje er identifisert;
    anonym
    Døme
    • ein ukjent gjerningsperson;
    • grava til den ukjende soldaten
  4. som ikkje er kjend av ålmenta
    Døme
    • ein ukjend kunstnar
  5. i matematikk, brukt som substantiv: storleik som ikkje er oppgjeven
    Døme
    • ei likning med to ukjende
Artikkelside

tilstandslikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

likning (3) som gjev samanhengen mellom trykk, volum og temperatur for eit stoff
Artikkelside

variabel 1

substantiv hankjønn

Opphav

av variabel (2

Tyding og bruk

storleik med skiftande verdi;
til skilnad frå konstant (1
Døme
  • setje opp ei likning med fleire variablar
Artikkelside

parabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk parabole ‘samanlikning’

Tyding og bruk

  1. enkel forteljing, gjerne frå kvardagslivet, som skal klargjere ei djupare sanning, ein høgare moralsk leveregel eller liknande;
  2. bogen linje der kvart punkt på linja har like stor avstand frå eit fast punkt (brennpunktet) som frå ei gjeven rett linje;
Artikkelside

kubisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med form som ein kubus (1);
  2. av tredje grad (1, 4)
    Døme
    • ei kubisk likning
Artikkelside
Side 1 av 3