Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

innfløkt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt flǿkja ‘gjøre floket’

Betydning og bruk

komplisert, innviklet, vanskelig
Eksempel
  • et innfløkt problem;
  • et innfløkt regelverk
Artikkelside

frontlinje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fremste linje av hær;
    fremste linje i aksjon eller lignende
  2. skille mellom fiendtlige hærer
  3. i overført betydning: skille mellom motsatte grupper
    Eksempel
    • det er innfløkt å finne ut hvor frontlinjene går

Faste uttrykk

  • stå i frontlinjen
    være eller arbeide i en utsatt posisjon
    • helsearbeiderne står i frontlinjen under denne epidemien
Artikkelside

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Betydning og bruk

  1. tråd, hår eller lignende som er fløkt sammen;
    Eksempel
    • komme floke på tråden;
    • få floker i håret
  2. i overført betydning: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Eksempel
    • løse floken;
    • politiske floker

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armene i kryss omkring overkroppen for å holde varmen
Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. som krever lite;
    Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

Artikkelside

departemental

adjektiv

Uttale

departementaˊl eller  departemangtaˊl

Betydning og bruk

som tilhører eller er spesiell for et departement (1)
Eksempel
  • et departementalt utvalg

Faste uttrykk

  • departemental stil
    tung, innfløkt språkføring;
    kansellistil
Artikkelside

vrien

adjektiv

Opphav

av vri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vrien oppgave
  2. om person: vanskelig å ha med å gjøre;
    Eksempel
    • være vrien og vrang
Artikkelside

ugrei

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er vanskelig å få oversikt over;
    innfløkt, innviklet;
    rotete, uklar
    Eksempel
    • det var dårlig vær og ugreit terreng;
    • en ugrei framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke ugreit
  2. ikke bra;
    problematisk, betenkelig
    Eksempel
    • en ugrei situasjon;
    • ugrei oppførsel;
    • ugreie opplevelser
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ugreit
  3. om person eller dyr: vrang (5), vanskelig (2)
    Eksempel
    • ugreie og masete unger
    • brukt som adverb:
      • han slo seg ugrei
Artikkelside

vitenskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som oppfyller kravene til vitenskap (1);
    som gjelder vitenskap
    Eksempel
    • en vitenskapelig undersøkelse
    • brukt som adverb:
      • skrive innfløkt og vitenskapelig
  2. som driver med vitenskap
    Eksempel
    • de vitenskaplig ansatte ved universitetet;
    • vitenskapelig assistent
Artikkelside

spissfindig

adjektiv

Opphav

fra tysk, av spitz ‘utspekulert’ og finden ‘finne’

Betydning og bruk

som legger vekt på (uvesentlige) detaljer og små distinksjoner;
Eksempel
  • debatten ble etter hvert svært spissfindig
Artikkelside

departemental stil

Betydning og bruk

tung, innfløkt språkføring;
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

innfløkt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt flǿkja ‘gjere flokete’

Tyding og bruk

komplisert, innvikla, vanskeleg
Døme
  • eit innfløkt problem;
  • innfløkte formuleringar
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

forenkle

forenkla

verb

Opphav

av for- (2 og enkel

Tyding og bruk

  1. gjere einskild
    Døme
    • forenkle dobbelkonsonanten i eit ord
  2. gjere enklare, greiare eller mindre innfløkt
    Døme
    • forenkle arbeidet

Faste uttrykk

  • forenkla førelegg
    bot som ein vedtek på staden
Artikkelside

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Tyding og bruk

  1. samanfløkt tråd, hår eller liknande;
    Døme
    • garn og snøre i ein stor floke;
    • greie ut flokane i håret
  2. i overført tyding: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Døme
    • løyse floken;
    • ein stor juridisk floke
  3. lita sky
  4. Døme
    • snøfloke

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armane i kryss kring overkroppen for å halde varmen
Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘einaste’; samanheng med ein (2

Tyding og bruk

  1. som er av éi eining;
    Døme
    • enkle vindauge;
    • enkel vegg;
    • enkel tråd
  2. samansett av få delar;
    lite innfløkt;
    utan noko ekstra
    Døme
    • enkel reiskap;
    • ein enkel melodi;
    • enkel kost;
    • enkel oppbygnad;
    • ein enkel, men elegant kjole;
    • gjere det enkelt
    • brukt som adverb
      • stova er enkelt møblert
  3. som krev lite;
    Døme
    • ha enkle vanar;
    • leve eit enkelt liv;
    • dei er enkle folk
  4. lett å forstå, gjere eller bruke;
    Døme
    • ei enkel oppgåve;
    • dette er enkelt å svare på
    • brukt som substantiv
      • det er ofte det enklaste som er det beste

Faste uttrykk

Artikkelside

departemental

adjektiv

Uttale

departementaˊl eller  departemangtaˊl

Tyding og bruk

som høyrer til eller er særmerkt for eit departement (1)
Døme
  • eit departementalt utval

Faste uttrykk

  • departemental stil
    tung, innfløkt uttrykksmåte;
    kansellistil
Artikkelside

vrien

adjektiv

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei vrien sak
  2. om person: vanskeleg å ha med å gjere;
    Døme
    • ein vrien gjerrigknark
Artikkelside

vitskapleg, vitskapeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som fyller krav til vitskap (1);
    som gjeld vitenskap
    Døme
    • vitskapleg arbeid
    • brukt som adverb:
      • skrive innfløkt og vitskapleg
  2. som driv med vitenskap
    Døme
    • dei vitskapleg tilsette ved universitetet;
    • vitskapleg assistent
Artikkelside

ugrei

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er vanskeleg å få oversikt over;
    innfløkt, innvikla;
    rotete, uklar
    Døme
    • ugreitt lende;
    • ei ugrei sak;
    • eit ugreitt spørsmål
    • brukt som adverb:
      • tale ugreitt
  2. ikkje bra;
    problematisk, urovekkjande
    Døme
    • det er noko ugreitt med det;
    • hamne i ugreie situasjonar
    • brukt som adverb:
      • te seg ugreitt
  3. Døme
    • ugreie folk
    • brukt som adverb:
      • ho slo seg ugrei
Artikkelside
Side 1 av 4