Bokmålsordboka
sinnrik
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sinnrik | sinnrikt | sinnrike | sinnrike |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
skarpsindig uttenkt, kløktig
Eksempel
- en sinnrik konstruksjon, plan
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sinnrik | sinnrikt | sinnrike | sinnrike |