Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
77 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

håndverker, handverker

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Handwerker

Betydning og bruk

person som har et håndverk til yrke
Artikkelside

tekker

substantiv hankjønn

Opphav

av tekke (4

Betydning og bruk

håndverker som legger tak;
Artikkelside

sølvsmed

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som smir, former og lager gjenstander av sølv
Artikkelside

seilmaker, seglmaker

substantiv hankjønn

Opphav

av seil (2 og -maker (1

Betydning og bruk

håndverker som syr og bøter seil (2, 1) og andre tekstiler til båter
Artikkelside

trearbeider

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som utfører trearbeid (1);
Artikkelside

tanntekniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som framstiller proteser og andre produkter til tannpleie og tannbehandling
Artikkelside

smed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt smiðr ‘håndverker’

Betydning og bruk

  1. håndverker som utfører metallarbeid
  2. person som lager eller er opphav for noe

Faste uttrykk

  • passe på som en smed
    passe svært nøye på
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

skomaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

håndverker som lager og reparerer skotøy (og andre lær- og skinnvarer)

Faste uttrykk

  • skomaker, bli ved din lest
    hold deg til ditt eget fagområde
Artikkelside

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen
Artikkelside

tapetsermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som har mesterbrev som tapetserer
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

handverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, handverk’, av lågtysk hantwerk; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. produksjonsform der yrkesutøvarar med fagleg utdanning og praktisk røynsle framstiller noko i mindre omfang, hovudsakleg ved hjelp av handverktøy
    Døme
    • handverk og industri er viktige næringsgreiner
  2. fag eller yrke bygd på handverk (1)
    Døme
    • lære eit handverk;
    • handverk som skinnarbeid og spinning
  3. i overført tyding: del av eit arbeid eller ei verksemd som krev grunnleggjande teknikk og dugleik
    Døme
    • forfattaren har gjort eit solid handverk;
    • regjeringa må gjere eit betre handverk for å sikre kraft til industrien
  4. resultat av eit handverksmessig arbeid
    Døme
    • denne robåten er eit solid stykke handverk;
    • komposisjonen var eit bra handverk, ikkje noko meir
Artikkelside

handeverk, handverk 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør verk (1

Tyding og bruk

verk i hendene
Artikkelside

teknologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og tysk; jamfør -logi

Tyding og bruk

  1. lære om og studium av praktiske framgangsmåtar i handverk, industri og liknande
  2. samling av tekniske hjelpemiddel og vitskaplege metodar ein nyttar for å oppnå visse mål
    Døme
    • moderne teknologi
  3. metodar og reiskapar ein tek i bruk i teknologi (2)
    Døme
    • legane lærer seg å bruke den nye teknologien
Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil
Artikkelside

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Lehrling, opphavleg ‘elev’; jamfør lære (3

Tyding og bruk

person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren
Artikkelside

materialbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bruk av materiale
Døme
  • halde på byggjetradisjonen i materialbruk og handverk
Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
  2. før, òg nedsetjande: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging;
    Døme
    • taterane kom til bygda i eit langt følgje
Artikkelside

murarfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

handverk som blir utført av murarar
Artikkelside

fagprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

prøve som avsluttar yrkesopplæringa i eit fag, særleg innanfor handverk og industri; jamfør sveineprøve
Artikkelside

handverksmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller har preg av handverk og handverksfag
Døme
  • ha handverksmessig skulering;
  • eit høgt kunstnarleg og handverksmessig nivå
Artikkelside
Side 1 av 6