Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

håndverker, handverker

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Handwerker

Betydning og bruk

person som har et håndverk til yrke

tanntekniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som framstiller proteser og andre produkter til tannpleie og tannbehandling

smed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt smiðr ‘håndverker’

Betydning og bruk

  1. håndverker som utfører metallarbeid
  2. person som lager eller er opphav for noe

Faste uttrykk

  • passe på som en smed
    passe svært nøye på
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed

skomaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

håndverker som lager og reparerer skotøy (og andre lær- og skinnvarer)

Faste uttrykk

  • skomaker, bli ved din lest
    hold deg til ditt eget fagområde

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

tapetsermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som har mesterbrev som tapetserer

taktekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som tekker tak

svenn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som svein

Betydning og bruk

  1. håndverker som har løst svennebrev
  2. om eldre forhold: unggutt, særlig ung tjener;
  3. mann som ikke har seksuell erfaring;
    jamfør møy (2)

steinhogger, steinhugger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som hogger til og bearbeider stein

stukkatør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som utfører arbeid i stukk

Nynorskordboka 25 oppslagsord

handverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, handverk’, av lågtysk hantwerk; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. produksjonsform der yrkesutøvarar med fagleg utdanning og praktisk røynsle framstiller noko i mindre omfang, hovudsakleg ved hjelp av handverktøy
    Døme
    • handverk og industri er viktige næringsgreiner
  2. fag eller yrke bygd på handverk (1)
    Døme
    • lære eit handverk;
    • handverk som skinnarbeid og spinning
  3. i overført tyding: del av eit arbeid eller ei verksemd som krev grunnleggjande teknikk og dugleik
    Døme
    • forfattaren har gjort eit solid handverk;
    • regjeringa må gjere eit betre handverk for å sikre kraft til industrien
  4. resultat av eit handverksmessig arbeid
    Døme
    • denne robåten er eit solid stykke handverk;
    • komposisjonen var eit bra handverk, ikkje noko meir

handeverk, handverk 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør verk (1

Tyding og bruk

verk i hendene

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Lehrling, opphavleg ‘elev’; jamfør lære (3

Tyding og bruk

person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren

materialbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bruk av materiale
Døme
  • halde på byggjetradisjonen i materialbruk og handverk

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

fransk technique; frå gresk av tekhne ‘kunst, middel’

Tyding og bruk

  1. praktisk regel eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport o a verksemd;
    praktisk (hand)lag, dugleik, tame
    Døme
    • lære ein teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk;
    • fri teknikklangrennstevling der ein kan velje stilart, dvs at det er tillate med skøyting
  2. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, fagkunnskap, særleg med tanke på praktisk utnytting av naturkrefter, forskingsresultat, oppfinningar og liknande
    Døme
    • elektroteknikk;
    • produksjonsteknikk;
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
  2. før, òg nedsetjande: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging;
    Døme
    • taterane kom til bygda i eit langt følgje

murarfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

handverk som blir utført av murarar

fagprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

prøve som avsluttar yrkesopplæringa i eit fag, særleg innanfor handverk og industri; jamfør sveineprøve

handverksmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller har preg av handverk og handverksfag
Døme
  • ha handverksmessig skulering;
  • eit høgt kunstnarleg og handverksmessig nivå

handverksfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for ulike handverk