Bokmålsordboka
snekker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snekker | snekkeren | snekkere | snekkerne |
Opphav
av lavtysk sniddeker, av sniden ‘skjære’; jamfør sneiBetydning og bruk
håndverker som utfører arbeider i tre
- som etterledd i ord som
- bygningssnekker
- møbelsnekker