Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

gnag

substantiv intetkjønn

Opphav

av gnage

Betydning og bruk

  1. det å gnage;
    det at noe gnager
    Eksempel
    • gnag på frukttrær;
    • mas og gnag
  2. noe å gnage på, særlig bar og bjørkekvister brukt til dyrefôr
Artikkelside

gnage

verb

Opphav

norrønt gnaga

Betydning og bruk

  1. bruke tennene på noe hardt eller seigt;
    skave biter av med tennene
    Eksempel
    • gnage på et kjøttbein;
    • musa hadde gnagd hull i veggen;
    • gnage bark av trærne
  2. gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade;
    gnisse;
    slite (3), tære
    Eksempel
    • gnage hull på sokken;
    • skoen gnager
  3. volde lidelse;
    pine, plage;
    Eksempel
    • sulten gnager i tarmene;
    • samvittigheten gnager;
    • tvilen gnagde henne
    • brukt som adjektiv
      • en gnagende uro
  4. Eksempel
    • gnage på det samme
Artikkelside

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt
Artikkelside

gnafse

verb

Opphav

beslektet med gnage

Betydning og bruk

spise i små biter;
Eksempel
  • gnafse på spekeskinka;
  • geitene gnafser i seg vegetasjonen
Artikkelside

snaugnage

verb

Betydning og bruk

gnage helt snaut
Eksempel
  • sauene hadde snaugnagd marka
Artikkelside

gnaging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gnage
Eksempel
  • høre gnaging i veggene;
  • kjenne gnagingen i magen;
  • det ble for mye masing og gnaging
Artikkelside

korrodere

verb

Opphav

fra latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Betydning og bruk

særlig om metall: bli endret eller nedbrutt ved påvirkning av for eksempel luft eller vann;
jamfør ruste (1
Artikkelside

nage

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt naga ‘gnage’

Betydning og bruk

plage psykisk
Eksempel
  • han nages av vond samvittighet;
  • hun var naget av uro
  • brukt som adjektiv:
    • en nagende tvil
Artikkelside

gnure

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gnure mot noe hardt;
    • båten lå og gnuret mot steinene
  2. gnage (3), pine, plage
    Eksempel
    • tanken gnuret i bakhodet;
    • ubehaget gnurer i bakgrunnen
  3. Eksempel
    • han satt hjemme og gnuret
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida
Artikkelside

gnag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gnage

Tyding og bruk

  1. det å gnage;
    det at noko gneg
    Døme
    • gnag på einer, osp, rogn og anna;
    • mas og gnag
  2. noko å gnage på, særleg skav, kvist eller liknande brukt til dyrefôr
Artikkelside

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg
Artikkelside

idke 2

idka

verb

Opphav

norrønt íðka; jamfør id (1

Tyding og bruk

  1. vere idug
  2. kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
    Døme
    • det idka opp att
  3. vente med uro, ottast

Faste uttrykk

  • idke på
    drive på
  • idke seg
    skunde seg
Artikkelside

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. ta til seg føde;
    setje til livs
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med gaffel;
    • dei sat og åt;
    • ete brød til frukost;
    • ete på eit eple;
    • ete opp all maten
  2. ha som del av den vanlege kosten sin;
    tole, like
    Døme
    • eg et ikkje fisk
  3. Døme
    • elva et seg utover;
    • utgiftene et opp fortenesta;
    • røyret blir ete opp av rust
  4. Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
Artikkelside

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  2. drive, skunde (på);
  3. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte
Artikkelside

kyllingbein, kjuklingbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bein (med kjøt) frå ein kylling
Døme
  • gnage på eit kyllingbein
Artikkelside

nygge, nyggje

nygga, nyggja

verb

Opphav

norrønt hnyggja

Tyding og bruk

  1. (skade ved å) støyte, skrubbe, gnage
    Døme
    • nygge borti noko(n);
    • nygge av tauet;
    • båten ligg og nygg (seg) mot steinane
  2. Døme
    • det nygg i snøret;
    • huset nogg i vindkasta
  3. Døme
    • eg nogg der eg stod;
    • nygge til
Artikkelside

gnavle

gnavla

verb

Opphav

samanheng med gnage

Tyding og bruk

  1. tyggje (smått og seint);
    Døme
    • gnavle og ete på ei gulrot
  2. arbeide klossete, plundre, hakke
    Døme
    • stå og gnavle og arbeide
Artikkelside
Side 1 av 3