Nynorskordboka
etse
etsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etsaå etse | etsar | etsa | har etsa | ets!etsa!etse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etsa + substantiv | etsa + substantiv | den/det etsa + substantiv | etsa + substantiv | etsande |
Opphav
av tysk ätzenTyding og bruk
- la tære eller løyse opp
Døme
- etse bort noko med syre;
- kriminelle som har etsa vekk fingeravtrykka sine
- tære (2, 1), løyse (4) opp
Døme
- syra etsar opp metallet;
- etse hol i emaljen på tennene
- brukt som adjektiv
- etsande væske
- få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
Døme
- etse inn bokstavar
- i overført tyding: gjere sterkt inntrykk eller feste seg permanent
Døme
- orda etsa seg fast i minnet