Bokmålsordboka
snaugnage
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snaugnage | snaugnager | snaugnagdesnaugnog | har snaugnagd | snaugnag! |
| snaugnaget | har snaugnaget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snaugnagd + substantiv | snaugnagd + substantiv | den/det snaugnagde + substantiv | snaugnagde + substantiv | snaugnagende |
| snaugnaget + substantiv | snaugnaget + substantiv | den/det snaugnagede + substantiv | snaugnagede + substantiv | |
| den/det snaugnagete + substantiv | snaugnagete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gnage helt snaut
Eksempel
- sauene hadde snaugnagd marka