Bokmålsordboka
ruste 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ruste | ruster | rusta | har rusta | rust! |
rustet | har rustet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rusta + substantiv | rusta + substantiv | den/det rusta + substantiv | rusta + substantiv | rustende |
rustet + substantiv | rustet + substantiv | den/det rustede + substantiv | rustede + substantiv | |
den/det rustete + substantiv | rustete + substantiv |
Betydning og bruk
bli rusten
Eksempel
- jern ruster lett;
- ruste fast;
- gammel kjærlighet ruster ikke – svekkes ikke
Faste uttrykk
- ruste oppødelegges av rust