Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

ruste 1

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å rusterusterrustahar rustarust!
rustethar rustet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn		intetkjønnbestemt formflertall
rusta + substantivrusta + substantivden/det rusta + substantivrusta + substantivrustende
rustet + substantivrustet + substantivden/det rustede + substantivrustede + substantiv
den/det rustete + substantivrustete + substantiv

Betydning og bruk

  1. bli angrepet av rust (2, 1);
    bli rusten
    Eksempel
    • jern ruster lett
  2. i overført betydning: bli svekket;
    miste kraft
    Eksempel
    • gammel kjærlighet ruster ikke

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sittende fast på grunn av rust
    • boltene har rustet fast
  • ruste opp
    ødelegges av rust