Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fare fram

Betydning og bruk

oppføre seg;
te seg;
Se: fare
Eksempel
  • fare hardt fram mot noen;
  • fare fram som en villmann
Artikkelside

gå berserk

Betydning og bruk

fare fram i ukontrollert villskap;
Eksempel
  • mannen gikk fullstendig berserk i fylla
Artikkelside

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’; førsteleddet sammenheng med bjørn

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kriger som gikk eller kunne gå berserkergang
  2. i overført betydning: person som i villskap og raseri ødelegger alt han eller hun kommer i nærheten av

Faste uttrykk

  • gå berserk
    fare fram i ukontrollert villskap
    • mannen gikk fullstendig berserk i fylla
Artikkelside

lempe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk limpe; beslektet med lempe (2

Betydning og bruk

forsiktig, varsom oppførsel;
Eksempel
  • fare fram med lempe

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe
Artikkelside

fram, frem

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjev’; jamfør fremre og fremst

Betydning og bruk

  1. i den retningen en ser eller farer;
    framover mot et visst mål, ofte i overført betydning
    Eksempel
    • fare fram;
    • ture fram;
    • spørre seg fram;
    • komme seg opp og fram i verden;
    • ha noe å se fram til
  2. utover i tiden;
    videre, lenger
    Eksempel
    • fram gjennom tidene
  3. til ende, til målet
    Eksempel
    • komme fram;
    • finne fram;
    • det er langt fram;
    • vinne fram;
    • bære fram et foster;
    • avle fram paprika
  4. til stede, til syne, ut i dagen, ut
    Eksempel
    • bryte fram;
    • vise seg fram;
    • piple fram;
    • si fram en hilsen;
    • legge fram en sak;
    • sannheten skal fram;
    • det går fram av sammenhengen;
    • det kommer ikke klart fram;
    • lokke fram smilet

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • fram og tilbake
    • i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    • for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • hun ønsker ikke å stå fram med navn
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

herje

verb

Opphav

norrønt herja, av hær, opprinnelig ‘fare fram som en hær’

Betydning og bruk

  1. forårsake ødeleggelse eller skade;
    rasere
    Eksempel
    • fienden herjet landet;
    • en ungdomsgjeng herjet og ødela i sentrum i natt;
    • stormen har herjet langs kysten;
    • gården ble herjet av brann;
    • influensa og forkjølelse herjer
  2. behandle uvørent;
    dominere
    Eksempel
    • ungene herjet oppe på loftet;
    • du må ikke herje slik med lekene dine;
    • de herjer med konkurrentene
Artikkelside

behandle

verb

Uttale

behanˊdle

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘håndtere’

Betydning og bruk

  1. benytte en bestemt framgangsmåte for å helbrede noen eller redusere et helseproblem
    Eksempel
    • behandle en pasient;
    • diagnostisere og behandle kreft
  2. sette seg inn i en sak og komme fram til en avgjørelse
    Eksempel
    • behandle et emne;
    • behandle en søknad;
    • Høyesterett har behandlet saken
  3. fare fram mot
    Eksempel
    • behandle andre dårlig;
    • behandle kundene høflig;
    • tenk å behandle folk slik!
  4. Eksempel
    • bordet er behandlet med matt lakk
  5. Eksempel
    • kunne behandle en pc
Artikkelside

vildre

verb

Opphav

av vill

Betydning og bruk

  1. fare fram og tilbake i forvirring, rådløshet;
    tulle seg (bort)
    Eksempel
    • vildre hit og dit
  2. refleksivt: tulle seg bort, vekk;
    forville seg
    Eksempel
    • vildre seg bort, vekk
Artikkelside

skonnert

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk schooner, av scoon ‘fare fram langs vannflaten’

Betydning og bruk

seilskip med to eller flere master (med sneiseil)
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

fare fram

Tyding og bruk

bere seg åt;
te seg;
Sjå: fare
Døme
  • fare sømeleg fram
Artikkelside

søme seg

Tyding og bruk

passe med gjeldande sosiale og moralske normer;
vere som det skal, høve (2, 1);
Sjå: søme
Døme
  • fare fram som det sømer seg for godtfolk;
  • denne framferda sømer seg ikkje for politikarar
Artikkelside

søme 2, sømme 2

søma, sømma

verb

Opphav

norrønt sǿma

Faste uttrykk

  • søme seg
    passe med gjeldande sosiale og moralske normer;
    vere som det skal, høve (2, 1)
    • fare fram som det sømer seg for godtfolk;
    • denne framferda sømer seg ikkje for politikarar
Artikkelside

sedløyse

substantiv hokjønn

Opphav

av sed og -løyse

Tyding og bruk

avvik frå moralen eller allmenne etiske reglar;
det å vere sedlaus
Døme
  • fare fram med råskap og sedløyse;
  • leve i sedløyse
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

forhalde seg

Tyding og bruk

Sjå: forhalde
  1. oppføre seg;
    fare fram;
    vere
    Døme
    • ein lyt forhalde seg roleg;
    • saka forheld seg slik dei seier
  2. vere ein samanheng;
    ha seg;
    Døme
    • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
Artikkelside

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen
Artikkelside

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
Artikkelside

gå berserk

Tyding og bruk

fare fram i styrlaus villskap;
Sjå: berserk
Døme
  • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk
Artikkelside

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørn

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
  2. person som fer fram i sanselaus villskap
    Døme
    • vere ein rein berserk

Faste uttrykk

  • gå berserk
    fare fram i styrlaus villskap
    • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk
Artikkelside
Side 1 av 3