Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
yrkesstolthet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stolthet
(1)
over yrket sitt
Eksempel
utdannede kokker har stor yrkesstolthet
Artikkelside
yrkesstolt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
stolt
(1)
over yrket sitt
Eksempel
yrkestolte journalistar
Artikkelside
bankmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som har yrket sitt i en bank
eller
i bankvirksomhet
Artikkelside
norm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
norma
‘vinkelmål, rettesnor’
Betydning og bruk
anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
Eksempel
etiske normer
;
normer
for høflig opptreden
;
følge
normen
;
bryte
normen
;
sette opp en norm for skriftspråket
det normale
Eksempel
tjene det som er
normen
i yrket
i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark
Artikkelside
barbersalong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lokale der en
barber
driver yrket sitt
Artikkelside
lærling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Lehrling
, opprinnelig ‘elev’
;
jamfør
lære
(
3
III)
Betydning og bruk
person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren
som etterledd i ord som
håndverkslærling
konditorlærling
murerlærling
Artikkelside
høystatus
,
høgstatus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
høy
(
2
II)
Betydning og bruk
det at noe står høyt i folks omdømme, har høy sosial prestisje
Eksempel
yrket har ikke den samme høystatus som før
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
rose
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rós
(
a
)
;
frå
latin
Tyding og bruk
buskforma plante i rosefamilien, særleg prydbusk av slekta
Rosa
Døme
klatrerose
;
nyperose
plante som minner om
rose
(
1
I
, 1)
, men som høyrer til ein annan plantefamilie
Døme
alperose
;
nykkerose
stor og fargerik blomster(krone) av rose (I,1 og 2)
Døme
ein bukett raude roser
noko som minner om
rose
(
1
I
, 4)
Døme
frostrose
;
kompassrose
;
ha roser i kinna
figur, ornament som liknar blomstrar
eller
blad
brodere, måle roser
Faste uttrykk
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
strø roser på nokons veg
gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside
framtid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid som følgjer etter notida
;
komande tid
Døme
fortid, notid og framtid
;
skal det bli slik i all framtid?
i ei fjern framtid
;
framtida vil vise korleis det går
(utsikter til) framgang og gode kår i tida som kjem
Døme
det er inga framtid i det yrket
;
bransjen har ei lysande framtid
;
skape seg ei framtid
forelda term i
språkvitskap
for
futurum
Faste uttrykk
for framtida
heretter
for framtida må det gjerast slik
ha framtida for seg
ha god tid til å bli til noko, få gjort noko
ungdomen har framtida for seg
i framtida
(ein gong) i tida som kjem
Artikkelside
dans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dans
,
frå
gammalfransk
;
jamfør
danse
Tyding og bruk
rytmiske rørsler,
trinn
(
1
I)
, oftast til musikk
;
dansing
Døme
spele opp til dans
;
svinge seg i dansen
;
trø dansen
;
bli riven med i dansen
;
danse ein munter dans
som etterledd i ord som
krigsdans
pardans
ringdans
selskapsdans
arrangement med
dans
(1)
;
dansetilstelling
;
dansemoro
Døme
gå på dans
type
dans
(1)
;
musikkstykke til å danse etter
Døme
ein kjend dans
;
ein dans frå Telemark
;
gamle og nye dansar
dans
(1)
som
kunstform
Døme
studere dans
;
drive med dans
;
vere interessert i dans
rørsle som liknar på
dans
(1)
Døme
ei svale i vill dans på himmelen
;
bladet fauk rundt i ein dans
Faste uttrykk
by opp til dans
be nokon om å
danse
(1)
med ein
by si utkåra opp til dans
;
han vart stadig boden opp til dans
arrangere, leggje til rette for
dans
(1)
samfunnshuset byr opp til dans på laurdag
;
bandet baud opp til dans med raske låtar
i overført tyding: ta
initiativ
(1)
;
utfordre nokon
laget baud opp til dans i andre omgang
;
opposisjonen byr regjeringa opp til dans
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
dansen kring/rundt gullkalven
strevet etter rikdom, dyrking av
mammon
bransjen er prega av dansen kring gullkalven
;
situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
ein annan dans
ei anna (og strengare) ordning
;
ein motsett situasjon
;
andre bollar
frå no av blir det ein annan dans her i heimen
;
den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
ute av dansen
ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
utøvaren er ute av dansen i konkurransen
;
selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen
;
deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen
Artikkelside
yrkesstoltheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stoltheit
(1)
over yrket sitt
Døme
bussjåførar har stor yrkesstoltheit
Artikkelside
yrkesstolt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stolt
(1)
over yrket sitt
Døme
yrkesstolte kelnere
Artikkelside
dans på roser
Tyding og bruk
enkel eller sorglaus affære
;
Sjå:
dans
,
rose
Døme
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er ingen dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
Artikkelside
lærling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Lehrling
, opphavleg ‘elev’
;
jamfør
lære
(
3
III)
Tyding og bruk
person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren
som etterledd i ord som
handverkslærling
konditorlærling
murarlærling
Artikkelside
bankmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som har yrket sitt i ein bank
eller
i bankverksemd
Artikkelside
barbersalong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lokale der ein
barber
driv yrket sitt
Artikkelside
norm
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
norma
‘vinkelmål, rettesnor’
Tyding og bruk
godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
Døme
etiske normer
;
normer for god åtferd
;
setje opp ei norm for skriftmålet
det normale
Døme
tene det som er norma i yrket
i bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart
ark
(
3
III
, 2)
til hjelp for bokbindaren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100