Bokmålsordboka
stolthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stolthet | stoltheten | stoltheter | stolthetene |
| hunkjønn | ei/en stolthet | stoltheta | ||
Betydning og bruk
- det å være stolt, bevissthet om egen betydning, dyktighet eller lignende
Eksempel
- såre ens stolthet
- noen eller noe som en er stolt av
Eksempel
- være familiens, hele nasjonens stolthet