Artikkelside

Bokmålsordboka

høystatus, høgstatus

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en høgstatus	høgstatusen	høgstatuser	høgstatusene
en høystatus	høystatusen	høystatuser	høystatusene

Opphav

Betydning og bruk

det at noe står høyt i folks omdømme, har høy sosial prestisje

Eksempel

yrket har ikke den samme høystatus som før