Bokmålsordboka
barber, barberer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en barber | barberen | barberer | barberene |
| en barberer | barbereren | barberere | barbererne |
Opphav
gjennom lavtysk, fra fransk; opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’Betydning og bruk
person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem;
jamfør frisør