Bokmålsordboka
frisør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en frisør | frisøren | frisører | frisørene | 
Opphav
av fransk friseur ‘person som krøller’Betydning og bruk
person som har til yrke å frisere (1)
Eksempel
- klippe seg hos en frisør