Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

hud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt húð

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp
    Eksempel
    • solbrent hud;
    • ha tørr hud på hendene
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Eksempel
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på fartøy og lignende

Faste uttrykk

  • få/komme under huden
    bli fortrolig med;
    få forståelse for
    • vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
    • endelig har jeg fått dette landet under huden
  • få tykk/tykkere hud
    bli mindre følsom for kritikk
    • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
    • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • ha tykk hud
    tåle mye kritikk
    • han har tykk hud etter så mange år i politikken
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • krype under huden
    gjøre inntrykk på
    • ordene hennes krøp under huden på meg
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • skjelle huden full
    skjelle ordentlig ut
  • uren hud
    hud med kviser og lignende
Artikkelside

urenhet, ureinhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være uren
Eksempel
  • være full av urenhet;
  • urenheter i metall, mineral
Artikkelside

grisete, griset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skitten, uren, møkkete
    Eksempel
    • et grisete rom;
    • å arbeide med olje kan være grisete
  2. om person: urenslig, uordentlig
    Eksempel
    • æsj, du er så grisete!
    • jeg har to grisete småsøsken
  3. usømmelig, ufin, uanstendig
    Eksempel
    • grisete prat;
    • grisete oppførsel
  4. som ikke tar hensyn;
    rå, brutal
    Eksempel
    • en grisete valgkamp;
    • grisete spill
Artikkelside

grumsete, grumset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om væske: fylt med grums (1);
    uren, uklar
    Eksempel
    • vannet er grumsete og fullt av alger
  2. i overført betydning: uren, tvilsom, snuskete, suspekt
    Eksempel
    • ha grumsete motiver;
    • en grumsete fortid;
    • grumsete forhold;
    • talen formidlet en grumsete ideologi
Artikkelside

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkende, uren’

Betydning og bruk

  1. lur, slu, utspekulert
    Eksempel
    • en ful fyr;
    • et fult blikk
  2. Eksempel
    • være ful på noen
  3. slem, uvennlig, stygg
    Eksempel
    • fule historier
  4. Eksempel
    • en ful hund
Artikkelside

uhumsk

adjektiv

Opphav

av foreldet humsk ‘skitten’, beslektet med norrønt húm ‘skumring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uhumske forhold
  2. Eksempel
    • uhumskt vann
Artikkelside

pollusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin polluere ‘gjøre uren’

Betydning og bruk

  1. ufrivillig sædavgang (i søvne)
  2. forurensning, særlig industriutslipp i atmosfæren
Artikkelside

uren hud

Betydning og bruk

hud med kviser og lignende;
Se: hud, uren
Artikkelside

urent trav

Betydning og bruk

galopp i en travøvelse; brudd på regler;
Se: uren
Artikkelside

forurense

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. ødelegge naturen med skadelige stoffer;
    forsøple, gjøre uren, tilgrise
    Eksempel
    • nye biler forurenser mindre enn gamle biler;
    • oljeutslipp har forurenset strendene;
    • lufta forurenses av eksos
    • brukt som adjektiv
      • forurensede jordmasser er et stort problem;
      • drikkevannet er svært forurenset
  2. i overført betydning: gjøre utrivelig;
    Eksempel
    • han forurenset atmosfæren med sitt vulgære snakk;
    • nattestillheten ble forurenset av støyende musikk
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ur 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úr n ‘yr’

Tyding og bruk

  1. regnsky
  2. kald trekk;
Artikkelside

ur 3

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

lys flekk i skylaget nær sola (mellom anna brukt som grunnlag for å spå vêret)
Artikkelside
Side 1 av 2