Bokmålsordboka
urenhet, ureinhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ureinhet | ureinheten | ureinheter | ureinhetene |
en urenhet | urenheten | urenheter | urenhetene | |
hunkjønn | ei/en ureinhet | ureinheta | ureinheter | ureinhetene |
ei/en urenhet | urenheta | urenheter | urenhetene |
Betydning og bruk
det å være uren
Eksempel
- være full av urenhet;
- urenheter i metall, mineral