Bokmålsordboka
forurense
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forurense | forurenser | forurensa | har forurensa | forurens! |
forurenset | har forurenset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forurensa + substantiv | forurensa + substantiv | den/det forurensa + substantiv | forurensa + substantiv | forurensende |
forurenset + substantiv | forurenset + substantiv | den/det forurensede + substantiv | forurensede + substantiv | |
den/det forurensete + substantiv | forurensete + substantiv |
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
- i overført betydning: gjøre utrivelig;
Eksempel
- han forurenset atmosfæren med sitt vulgære snakk;
- nattestillheten ble forurenset av støyende musikk