Bokmålsordboka
tilgrise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilgrise | tilgriser | tilgrisa | har tilgrisa | tilgris! |
| tilgriset | har tilgriset | |||
| tilgriste | har tilgrist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilgrisa + substantiv | tilgrisa + substantiv | den/det tilgrisa + substantiv | tilgrisa + substantiv | tilgrisende |
| tilgriset + substantiv | tilgriset + substantiv | den/det tilgrisede + substantiv | tilgrisede + substantiv | |
| den/det tilgrisete + substantiv | tilgrisete + substantiv | |||
| tilgrist + substantiv | tilgrist + substantiv | den/det tilgriste + substantiv | tilgriste + substantiv | |
Betydning og bruk
mest i perfektum partisipp: grise til
Eksempel
- strendene ble tilgriset med olje