Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
keiserens nye klær
Betydning og bruk
bløff, humbug (etter eventyr av H.C. Andersen)
;
Se:
keiser
Artikkelside
soriamoriaslott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i eventyr: gildt slott
;
strålende vakker bygning
i overført betydning
: noe en forestiller seg, men som er vanskelig å gjennomføre i virkeligheten
;
dagdrøm
,
luftslott
Artikkelside
snipp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
formular for å betegne at eventyr
eller
fortelling er slutt
Artikkelside
snapp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
formular for å betegne at eventyr
eller
fortelling er slutt
Artikkelside
sagn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǫgn
, av
si
Betydning og bruk
kort (muntlig overlevert) fortelling som gir seg ut for å være sann
;
til forskjell fra
eventyr
(1)
Eksempel
et
sagn
fra gamle dager
;
det går
sagn
om disse hendingene ennå
som etterledd i ord som
folkesagn
heltesagn
vandresagn
noe som sies
eller
fortelles
som etterledd i ord som
frasagn
utsagn
Faste uttrykk
få syn for sagn
selv få se noe som en bare har hørt snakk om
Artikkelside
keiser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
keisari
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
Caesar
Betydning og bruk
tittel på statsoverhodet i enkelte land, ansett som høyere enn konge
Eksempel
den japanske
keiseren
;
Vilhelm 2. var tysk
keiser
og konge av Preussen
Faste uttrykk
keiserens nye klær
(etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug
Artikkelside
flyende
,
flygende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
presens partisipp
av
fly
(
5
V)
Betydning og bruk
som flyr eller kan fly
Eksempel
lese eventyr om et flyende teppe
;
flyselskapets flyende personell
svært rask
Eksempel
i flyende fart
brukt som forsterkende
adverb
: svært
Eksempel
bli
flyende
sint
Faste uttrykk
flygende tallerken
fartøy fra verdensrommet med form som en tallerken
;
ufo
på flyende flekken
med en gang
;
straks
kom på flyende flekken!
Artikkelside
ane
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ha en (svak) følelse av, ha en tanke om, ha kjennskap til
Eksempel
du
aner
ikke hvor slitsomt det er!
han
aner
ingenting
;
jeg
aner
ikke hvor de er
;
et eventyr vi bare aner konturene av
ha mistanke om
det ante meg at du ville komme
Faste uttrykk
ane fred og ingen fare
være helt uforberedt på noe som hender
Artikkelside
talende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tale
(
2
II)
Betydning og bruk
som snakker
Eksempel
et eventyr om en talende hund
i overført betydning
: som formidler noe uten å bruke ord
;
som vitner om noe usagt
Eksempel
en
talende
håndbevegelse
;
talende taushet
;
talende eksempler
Artikkelside
økotype
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øko-
(
2
II)
Betydning og bruk
i økologi: lokal form av en plante- eller dyreart som er tilpasset naturforholdene på stedet
i folkeminnevitenskap: lokal form av internasjonalt sagn
eller
eventyr
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
soriamoriaslott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i eventyr: gildt slott
;
strålande vakker bygning
i
overført tyding
: noko ein ser for seg, men som er lite truleg at kan bli gjennomført
;
dagdraum
,
luftslott
Artikkelside
snipp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
snapp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
segn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫgn
;
av
seie
Tyding og bruk
kort (munnleg overlevert) forteljing som gjev seg ut for å vere sann
;
til skilnad frå
eventyr
(1)
Døme
ei segn frå gamle dagar
;
det går segner om desse hendingane
som etterledd i ord som
gudesegn
heltesegn
vandresegn
noko som blir sagt eller fortalt
som etterledd i ord som
fråsegn
føresegn
utsegn
Faste uttrykk
få syn for segn
sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
Artikkelside
saman
adverb
Opphav
norrønt
saman
Tyding og bruk
i lag, med kvarandre
Døme
bu saman
;
arbeide saman
;
drikke eit glas saman
;
eige noko saman
;
gå saman om noko
;
ha barn saman
;
sitje tett saman
;
slutte seg saman
;
vegane bind grendene saman
i gruppe eller flokk
Døme
stimle saman
;
flokke seg saman
mot kvarandre
Døme
slå hendene saman
;
bilane støytte saman
i haug, i ein masse
Døme
flyte saman
;
samle saman
;
ruske saman papira
;
snøen føykte saman
i hop
Døme
brette saman mjølkekartongen
;
slå saman ei bok
;
spikre saman ei kasse
;
leggje saman tala
;
alltid bli nemnde saman
;
dei to bitane er limte saman
;
traseen bind saman dei to kommunane
;
dikte saman eit eventyr
Faste uttrykk
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
blande saman
røre saman
bland saman egg og mjølk
forveksle
det er vanleg å blande saman to omgrep
bli saman
bli kjærastar
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
vere saman for å hjelpe og støtte kvarandre
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
korleis kan dette
henge
saman?
pakke saman
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
pakke saman sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
stå saman
vere solidarisk
ta seg saman
stramme seg opp
til saman
i det store og heile
;
alt i alt
det blir til saman 800 kroner
Artikkelside
kverve
3
III
kverva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hverfa
Tyding og bruk
i eventyr:
gøyme
(
2
II)
;
føre, bere bort
Døme
han kvervde kongsdottera
vrengje
(5)
,
forvende
(2)
kringgå, ringe inne
Faste uttrykk
kverve synet
gjere at ein ikkje ser tinga som dei er
;
jamfør
synkverve
Artikkelside
keisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
keisari
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
Caesar
Tyding og bruk
tittel på statsoverhovudet i nokre land, rekna som den høgaste monarkiske tittelen
Døme
den japanske keisaren
;
Vilhelm 2. var tysk keisar og konge av Preussen
Faste uttrykk
keisarens nye klede
(etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug
Artikkelside
historie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
historia
‘etterrøking, gransking’
Tyding og bruk
utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
historia til jorda
;
historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
soge
(3)
Døme
studere historie
;
professor i historie
;
Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie
;
Noregs eldste historie
;
den første kvinnelege statsministeren i historia
som etterledd i ord som
bibelhistorie
byhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
mellomalderhistorie
språkhistorie
verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i
historie
(2)
skulefag, studium med
historie
(2)
som emne
;
soge
(3)
Døme
ha historie i andre timen
mindre forteljing
;
soge
(1)
;
jamfør
eventyr
(1)
og
skrøne
(
1
I)
Døme
fortelje ei god historie
;
grove historier
;
dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
stelle i stand ei farleg historie
;
det vart ei dyr historie
som etterledd i ord som
hjartehistorie
magehistorie
Faste uttrykk
gå over i historia
bli hugsa (for noko)
ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir
;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie
Artikkelside
atter
2
II
adverb
Opphav
same opphav som
att
Tyding og bruk
om fartøy:
akter
(1)
,
bak
(
3
III
, 5)
Døme
gå atter i båten
;
sitje atter i båten
oftast poetisk
eller
høgtideleg: på nytt
Døme
han tok henne atter i famn
;
ut på nye og atter nye eventyr
brukt
forsterkande
framfor ord som blir teke opp att
Døme
nei og atter nei
;
øving og atter øving er einaste måten å lære det på
Faste uttrykk
atter og atter
gong på gong
Artikkelside
ane
2
II
ana
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ha ei (veik) kjensle av
;
ha ein tanke om
;
ha kjennskap til
Døme
eg aner ikkje kvar dei er
;
ane uråd
;
du aner ikkje kor trøyttande det er
;
eit eventyr ein berre aner konturane av
ha mistanke om
det ante meg at du ville kome
Faste uttrykk
ane fred og ingen fare
vere heilt ubudd på noko som hender
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100