Avansert søk

254 treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

gyllen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forgylt, gullgul, skinnende, av gull
    Eksempel
    • gyllen glans;
    • gylne rammer;
    • gylne kanter
  2. gullignende, gullgul og skinnende
    Eksempel
    • gyllen glans
  3. strålende, herlig
    Eksempel
    • gylne tider;
    • gylne drømmer;
    • gylne løfter
  4. Eksempel
    • en gyllen regel

Faste uttrykk

  • den gylne middelvei
    balansert synspunkt, standpunkt eller handlingsmåte der en ikke går til noen ytterligheter
    • finne den gylne middelvei;
    • velge den gylne middelvei
  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • gyllen fallskjerm
    i overført betydning: godtgjøring som personer i lederstillinger kan få om de må slutte før kontrakttiden er ute

gulrot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

  1. toårig skjermplante med kantete, stivhåret stengel og findelte blader;
    Daucus carota
  2. rødgul, spiselig rot av gulrot (1)
    Eksempel
    • servere kokt gulrot;
    • raspede gulrøtter
  3. i overført betydning: lokkemiddel;
    Eksempel
    • de gode tilbudene var en gulrot for å lokke kunder til butikken;
    • cupen er en gulrot for oss

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    enten tvang eller lokkemiddel
    • hva fungerer best for å få oss til å velge miljøvennlig, pisk eller gulrot?
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • regjeringen skifter mellom pisk og gulrot avhengig av målgruppe

bane 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middeltysk , av bane ‘vei, lysning’

Betydning og bruk

  1. vei, linje (7), strekning anlagt for å komme fram, særlig om trafikk
    Eksempel
    • bilen kom over i feil bane;
    • du har fri bane
  2. Eksempel
    • ta banen til jobb hver morgen
  3. linje (7) av bevegelse
    Eksempel
    • gå i bane rundt jorda;
    • den ballistiske banen til et prosjektil
  4. i overført betydning: vei eller sti til å følge i tankene
    Eksempel
    • tenke i nye baner
  5. livsvei, karriere (1)
    Eksempel
    • velge den akademiske banen;
    • havne på kriminell bane som ungdom
  6. oppmerket (del av) idrettsplass;
    særlig oppmerket spor (1) som utøveren skal holde seg i
    Eksempel
    • fotballspillerne løp ut på banen;
    • den norske skøyteløperen trakk indre bane
  7. den delen av et dekk (2) som ligger mot veien
  8. om papir, tapet og lignende: det stykket av en rull (1, 2) som når fra tak til gulv
    Eksempel
    • vi trenger 20 baner for å tapetsere stua

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nevne, ta opp som samtaletema
  • i lange baner
    i store mengder
  • på banen
    med der noe skjer
    • statsråden kom på banen med ganske sterke uttalelser

guffe 2

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

styrke, kraft, effekt
Eksempel
  • trenger du mer guffe, må du velge en kraftigere motor;
  • spillerne mangler litt guffe

Faste uttrykk

  • full guffe
    full styrke, full kraft
    • bandet spilte for full guffe;
    • skru ovnen på full guffe

gjenvelge

verb

Betydning og bruk

velge på nytt
Eksempel
  • lederen ble gjenvalgt for en ny periode

middelvei, middelveg

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; etter latin

Faste uttrykk

  • den gylne middelvei
    (etter latin aurea mediocritas fra Horats);
    balansert synspunkt, standpunkt, handlingsmåte der en ikke går til noen ytterligheter
    • finne den gylne middelvei;
    • velge den gylne middelvei

forhjulstrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at motorkraften overføres til og driver forhjulene på et kjøretøy, særlig bil;
Eksempel
  • på den nye modellen kan man velge mellom forhjulstrekk og firehjulstrekk

ekspressrute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rute (2 som går direkte (1) mellom to destinasjoner, har få stoppesteder langs ruten eller går over lengre avstander;
Eksempel
  • det planlegges to busser i ekspressrute;
  • ekspressrutene har gjort det lettere å velge buss framfor bil

caste

verb

Uttale

kaˋste

Opphav

av engelsk cast

Betydning og bruk

velge ut til en rolle i film eller teaterstykke
Eksempel
  • filmskaperen skal caste unge talenter;
  • hun ble castet til rollen

arbeidsmåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte (1, 1) å arbeide på, gjøre noe på;
Eksempel
  • elevene kan selv velge arbeidsmåte;
  • en helt ny arbeidsmåte på avdelingen

Nynorskordboka 127 oppslagsord

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll; truleg samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på
    Døme
    • barnestol;
    • kjøkenstol;
    • korgstol;
    • kubbestol;
    • lenestol;
    • liggjestol;
    • øyrestol;
    • setje seg på ein stol;
    • falle mellom to stolaròg: høve korkje til det eine el. det andre;
    • setje ein stol for døraòg: tvinge ein til å velje
  2. i samansetningar: symbol på embete, makt, vyrdnad
    Døme
    • bispestol;
    • domstol;
    • kongestol
  3. særleg i samansetningar: opphøgd stad, plattform til å tale frå
    Døme
    • lærestol;
    • preikestol;
    • talarstol;
    • presten stod alt på stolen
  4. berande ramme, stativ til noko
    Døme
    • takstol;
    • vevstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
      • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • stikke under stolen
    teie med (noko), løyne(noko)

gulrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

  1. toårig skjermplante med kantete, stivhåra stengel og findelte blad;
    Daucus carota
    Døme
    • dyrke gulrot;
    • dyrke gulrøter
  2. raudgul, etande rot av gulrot (1) brukt til mat
    Døme
    • rivne gulrøter;
    • kokte gulrøter
  3. i overført tyding: lokkemiddel;
    Døme
    • ho lokka med ei økonomisk gulrot;
    • tysklandsturen er ei klar gulrot for å velje tysk

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    anten tvang eller lokkemiddel
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, frå gammalfransk; jamfør danse

Tyding og bruk

  1. rytmiske rørsler, trinn (1, oftast til musikk;
    dansing
    Døme
    • spele opp til dans;
    • svinge seg i dansen;
    • trø dansen;
    • bli riven med i dansen;
    • danse ein munter dans
  2. Døme
    • gå på dans
  3. type dans (1);
    musikkstykke til å danse etter
    Døme
    • ein kjend dans;
    • ein dans frå Telemark;
    • gamle og nye dansar
  4. Døme
    • studere dans;
    • drive med dans;
    • vere interessert i dans
  5. rørsle som liknar på dans (1)
    Døme
    • ei svale i vill dans på himmelen;
    • bladet fauk rundt i ein dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be nokon om å danse (1) med ein
      • by si utkåra opp til dans;
      • han vart stadig boden opp til dans
    • arrangere, leggje til rette for dans (1)
      • samfunnshuset byr opp til dans på laurdag;
      • bandet baud opp til dans med raske låtar
    • i overført tyding: ta initiativ (1);
      utfordre nokon
      • laget baud opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringa opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er ingen dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
  • ein annan dans
    ei anna (og strengare) ordning;
    ein motsett situasjon;
    andre bollar
    • frå no av blir det ein annan dans her i heimen;
    • den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
  • ute av dansen
    ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
    • utøvaren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen;
    • deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen

bane 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomtysk , av bane ‘veg, lysning’

Tyding og bruk

  1. veg, linje (7), strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
    Døme
    • bilen skjena over i feil bane;
    • ha fri bane
  2. Døme
    • sende varer med bana
  3. linje (7) eller lei som ei rørsle går i
    Døme
    • månen går i bane rundt jorda;
    • ei ballistisk bane
  4. i overført tyding: veg eller lei å følgje i tankane
    Døme
    • tenkje i faste baner
  5. livsveg, karriere (1)
    Døme
    • velje ei akademisk bane i livet;
    • hamne på den kriminelle bana
  6. oppmerkt (del av) idrettsplass;
    særleg oppmerkte spor (1, 1) som utøvaren skal halde seg i
    Døme
    • publikum storma bana etter fotballkampen;
    • skøyteløparen trekte indre bane
  7. del av eit dekk (2) som ligg mot vegen
    Døme
    • mønsteret i bana var nedslite
  8. om papir, tapet og liknande: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
    Døme
    • vi treng 20 baner for å tapetsere stova
  9. flate på ymse slag reiskapar
    Døme
    • bana på hamaren er sliten

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nemne (noko), ta opp (eit emne)
  • i lange baner
    i større mengder
  • på bana
    med der noko går føre seg
    • politikarar kom på bana og protesterte

middelveg

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; etter latin

Faste uttrykk

  • den gylne middelvegen
    (etter latin aurea mediocritas, frå Horats);
    måtehalden, balansert framgangsmåte eller utveg
    • finne den gylne middelvegen;
    • gå den gylne middelvegen;
    • velje den gylne middelvegen

framsidebilete, framsidebilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete på framsida av avis, bok, magasin eller liknande
Døme
  • velje eit framsidebilete til boka

caste

casta

verb

Uttale

kaˋste

Opphav

av engelsk cast

Tyding og bruk

velje ut til rolle i film eller teaterstykke
Døme
  • caste skodespelarar;
  • ho er casta til ein film

tvangsstode

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stode der ein er tvinga til å velje mellom uynskte utvegar

postmodernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

straumdrag frå seint 1900-tal som hevdar at identitet, røynd og sanning ikkje er noko fast, men relative (m a språkbaserte) konstruksjonar som individa kan velje, endre eller skifte mellom etter ynske

skoleval, skuleval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. prøveval ved dei vidaregåande skulane føre stortings-, fylkes- og kommuneval
  2. val av vidaregåande skule
    Døme
    • fritt skolevaldet å kunne velje mellom alle skulane i eit opptaksområde