Bokmålsordboka
veibane, vegbane
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegbane | vegbanen | vegbaner | vegbanene |
| en veibane | veibanen | veibaner | veibanene |
Opphav
av bane (1 (I,1)Betydning og bruk
kjørebane, fortau og skulder (3), veibredde