Artikkelside

Bokmålsordboka

bane 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en banebanenbanerbanene

Opphav

gjennom tysk; fra middeltysk , av bane ‘vei, lysning’

Betydning og bruk

  1. vei, linje (7), strekning anlagt for å komme fram, særlig om trafikk
    Eksempel
    • bilen kom over i feil bane;
    • du har fri bane
  2. Eksempel
    • ta banen til jobb hver morgen
  3. linje (7) av bevegelse
    Eksempel
    • gå i bane rundt jorda;
    • den ballistiske banen til et prosjektil
  4. i overført betydning: vei eller sti til å følge i tankene
    Eksempel
    • tenke i nye baner
  5. livsvei, karriere (1)
    Eksempel
    • velge den akademiske banen;
    • havne på kriminell bane som ungdom
  6. oppmerket (del av) idrettsplass;
    særlig oppmerket spor (1) som utøveren skal holde seg i
    Eksempel
    • fotballspillerne løp ut på banen;
    • den norske skøyteløperen trakk indre bane
  7. den delen av et dekk (2) som ligger mot veien
  8. om papir, tapet og lignende: det stykket av en rull (1, 2) som når fra tak til gulv
    Eksempel
    • vi trenger 20 baner for å tapetsere stua

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nevne, ta opp som samtaletema
  • i lange baner
    i store mengder
  • på banen
    med der noe skjer
    • statsråden kom på banen med ganske sterke uttalelser