Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
250 treff

Bokmålsordboka 144 oppslagsord

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • vi fikk en halv kylling hver;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • takke hver enkelt for oppmerksomheten;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
Artikkelside

hitre

adjektiv

Opphav

komparativ av hit (3; jamfør hitterst

Betydning og bruk

som ligger nærmest hit;
motsatt bortre
Eksempel
  • på hitre siden av vannet;
  • den hitre av de to hyttene er vår
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk estandard ‘rettesnor, fane’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vår sosiale standard;
    • et arbeid av solid faglig standard
    • kvalitet
      • epler, standard I;
      • huset har (en) høy standard
    • målestokk, mønster
      • ha en viss standard å gå ut fra
    • kubikkmål for trelast = 4, 672 m2
  2. dokument som angir regler og retningslinjer for en aktivitet eller for resultatet av den
    Eksempel
    • utarbeide en standard for noe
  3. Eksempel
    • nakkestøtter og kollisjonsputer er standard på våre bilmodeller
Artikkelside

kufôr, kufor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. den fôrmengden som trengs til å fôre en ku på bås fra høst til vår
  2. om eldre forhold: jordareal (som gir ett kufôr (1))
Artikkelside

himmelsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til, kommer fra himmelen
    Eksempel
    • vår himmelske far
  2. vidunderlig, herlig
    Eksempel
    • et himmelsk måltid;
    • en himmelsk drikk
    • brukt som adverb
      • det lyder himmelsk
Artikkelside

himmel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt himinn; av tysk Himmel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola står alt høyt på himmelen;
    • en høy og blå himmel hvelvet seg over landskapet;
    • en regntung himmel;
    • sveve mellom himmel og jord
  2. Guds bolig, paradis (2)
    Eksempel
    • vår Far i himmelen;
    • komme til himmelen;
    • et tegn fra himmelen
  3. overbygning eller lignende som danner et tak, dekke over noe;
    jamfør tronhimmel
    Eksempel
    • himmelen på en himmelseng
  4. i overført betydning: problemfritt sted
    Eksempel
    • den politiske himmel er ikke skyfri
  5. brukt i ønske, forsikring, utbrudd
    Eksempel
    • for himmelens skyld, gjør ikke det!
    • himmelen være lovet!
    • å himmel, nå kommer vi for sent;
    • hva i himmelens navn er det som foregår?
    • du store himmel!

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • i den sjuende himmel
    (etter eldre forestilling om sju himler der den sjuende var Guds bolig) overlykkelig
  • sette himmel og jord i bevegelse
    sette alle krefter inn;
    skape stort oppstyr
  • som sendt fra himmelen
    som uventet og gledelig hjelp i den ytterste nød
  • under åpen himmel
    ute i det fri
Artikkelside

skyld 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • landskyld, jordskyld
  2. Eksempel
    • bekjenne sin skyld;
    • forlat oss vår skyld – Matt 6,12
  3. ansvar for skade, feil, uhell
    Eksempel
    • gi en skylden for noe;
    • legge skylden på andre;
    • det var jeg som fikk skylden for uhellet;
    • være uten skyld i det som skjedde;
    • ta på seg skylden for noe
  4. Eksempel
    • for ens skyld – av omsorg for, interesse for en;
    • for sikkerhets skyld – av hensyn til sikkerheten ; se sikkerhet

Faste uttrykk

  • for en gangs skyld
    for en enkelt gang
  • for skams skyld
    for å unngå skam
Artikkelside

gren 1, grein 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

granne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt granni, g- av germansk ge- ‘sammen’; beslektet med islandsk rann ‘hus’

Betydning og bruk

land eller folk som er nær
Eksempel
  • være gode granner;
  • Sverige, grannen vår i øst
Artikkelside

framflytting, fremflytting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å flytte framover i tid eller rom
Eksempel
  • framflytting av setningsledd;
  • framflytting av operaen Carmen til vår tid
Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

vårast

verb

Opphav

norrønt várast

Tyding og bruk

bli vår, syne merke på at vinteren er slutt
Døme
  • det vårast først på solsida
Artikkelside

vårarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som må gjerast kvar vår (1;
Artikkelside

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår;
    • det er størst von til det – det er mest rimeleg
  2. (tru på) mogleg (tenleg eller skadeleg) hending i framtida;
    Døme
    • det er von både til vinst og tap;
    • bu seg på alle voner
  3. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    håp; jamfør vonom
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • von er fattigmanns rikdom;
    • gjere seg falske voner;
    • leve i vona
  4. noko som lovar godt;
    noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • oljen er vår von;
    • det er von i hengande snøre
  5. stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde og liknande
    Døme
    • dei fiska i alle vonene

Faste uttrykk

  • kome or vona
    miste trua
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på begge voner
    på det uvisse
  • på vona
    på slump, på lykke og fromme
  • vones før
    før ein ventar det, heller snart
  • våga vona
    late det stå til
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr, dansk og, svensk vinter; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid mellom haust og vår;
    (uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
    Døme
    • hard, kald, streng vinter;
    • milde vintrar ved kysten;
    • bu her om vinteren;
    • vere her over vinteren el. vinteren over;
    • lide utpå vinteren
    • arkaiserande:
      • 20 vintrar gammal
  2. i astronomi: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatak – det finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet
Artikkelside

verd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verǫld av verr ‘mann’ og ǫld ‘alder’; eigenleg ‘menneske-, tidsalder’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verda skal gå under;
    • det finst verder bortanfor vår verd
  2. særleg i bunden form eintal: jorda; jamfør jord (1);
    jordkula; jamfør jordkule
    Døme
    • alle land i verda;
    • folk frå heile verda;
    • frå alle kantar av verda
    • ved uventa møte mellom folk:
      • verda er ikkje stor!
      • eg gjer det ikkje for alt i verda – ikkje for nokon pris
    • område utanfor heimstaden, det store utland
      • dra, reise ut i verda;
      • den store, vide verda
    • stivna genitiv:
      • til verdsens ende
    • del av jorda
      • den tredje verda – u-landa i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verda – landa med demokratisk styreform
    • i spørjande utrop:
      • kva i all verda er det du gjer?
  3. alle menneske
    Døme
    • ei heil verd ynskjer fred;
    • ei heil verd i sorg
  4. særleg i bunden form eintal: tilværet, livet
    Døme
    • draumeverd;
    • dyreverd;
    • forretningsverd;
    • setje barn til verda;
    • kome seg fram i verda;
    • ikkje greie alt her i verda;
    • ta verda som ho kjem;
    • trekkje seg attende frå verda – isolere seg;
    • få ei sak ut av verda;
    • leve i to ulike verder – ha ulike livsformer;
    • som å kome til ei anna verd
    • i nektande utrop:
      • selje garden? – Aldri i verda!
  5. Døme
    • før i verda

Faste uttrykk

  • den fjerde verda
    (restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
  • den gamle verda
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verda
    Amerika og Australia
  • forlate verda
    døy
  • forsake denne verda
    gje avkall på det verdslege livet
  • kome til verda
    bli fødd
Artikkelside

umissande, umistande

adjektiv

Tyding og bruk

svært hard å miste eller vere utan;
svært verdifull;
Døme
  • umissande gode, verdiar, rettar;
  • ho er umissande i arbeidet;
  • vår umissande far – svært kjære
Artikkelside

tverrskurd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. plan skjering tvers gjennom noko;
    plan eller bilete som viser noko som er gjennomskore;
    Døme
    • figuren viser ein tverrskurd av huset
  2. skjematisk framstilling;
    Døme
    • ein tverrskurd av soga vår
  3. representativt utval, gjennomsnitt, tverrsnitt (3)
    Døme
    • tinget utgjer ein tverrskurd av heile folket
Artikkelside

trøyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, samanheng med tru (1 og tru (3; tyding no frå tysk Trost

Tyding og bruk

(psykisk) støtte, lindring, lette, oppmuntring (i motgang, vonbrot, sorg)
Døme
  • gje nokon trøyst i sorga;
  • søkje, finne, få trøyst i Bibelen;
  • seie eit ord til trøyst;
  • ei mager, dårleg trøyst;
  • det var da enda ei trøyst;
  • du er einaste trøysta vår – den vi kan lite på
Artikkelside

timast

verb

Opphav

norrønt tímast; sjå time (2

Tyding og bruk

hende (for), lykkast
Døme
  • det timdest han å sjå enda ein vår
Artikkelside
Side 8 av 15