Bokmålsordboka
kufôr, kufor
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kufor | kuforet | kufor | kuforakuforene |
| et kufôr | kufôret | kufôr | kufôrakufôrene |
Betydning og bruk
- den fôrmengden som trengs til å fôre en ku på bås fra høst til vår
- om eldre forhold: jordareal (som gir ett kufôr (1))