Bokmålsordboka
granne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en granne | grannen | granner | grannene |
Opphav
norrønt granni, g- av germansk ge- ‘sammen’; beslektet med islandsk rann ‘hus’Betydning og bruk
nabo;
land eller folk som er nær
Eksempel
- være gode granner;
- Sverige, grannen vår i øst