Nynorskordboka
timast
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å timast | timest | timdesttimtest | har timst |
Opphav
norrønt tímast; sjå time (2Tyding og bruk
hende (for), lykkast
Døme
- det timdest han å sjå enda ein vår
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å timast | timest | timdesttimtest | har timst |