Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
248 treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

hevd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eie’; av ha (2

Betydning og bruk

  1. uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett eller lignende på grunnlag av langvarig bruk
    Eksempel
    • kreve hevd;
    • få hevd på garden;
    • ha hevd på å bruke en vei
  2. det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
    Eksempel
    • ordet har fått hevd i språket
Artikkelside

halvvokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

språklyd som blir uttalt som en vokal, men som fungerer som en konsonant i språksystemet
Eksempel
  • ‘j’ i ordet ‘ja’ er eksempel på en halvvokal
Artikkelside

giga-

prefiks

Uttale

giˊga-

Opphav

av gresk gigas ‘kjempe’; jamfør gigant

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at hele ordet står for 1 milliard ganger den målenheten som er nevnt i etterleddet;
i ord som gigahertz og gigawatt;
symbol G
Artikkelside

belegg

substantiv intetkjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av belegge

Betydning og bruk

  1. dekkende lag
    Eksempel
    • ha belegg på tungen;
    • et belegg av fett;
    • legge nytt belegg på taket
  2. samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
    Eksempel
    • hotellet har fullt belegg;
    • flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
  3. kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand eller antakelse
    Eksempel
    • ha vitenskapelig belegg for noe;
    • den påstanden har du ikke belegg for
  4. sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
    Eksempel
    • det eldste belegget på et ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’
Artikkelside

giftmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

etikett med dødninghode eller ordet ‘gift’ på emballasje som inneholder gift
Artikkelside

folkeforsamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. folkevalgt lovgivende forsamling i et land;
    Eksempel
    • etablere en folkeforsamling;
    • legge noe fram for folkeforsamlingen
  2. i antikkens Hellas: beslutningsgivende møte for alle voksne, mannlige borgere
  3. samling av mennesker
    Eksempel
    • ta ordet i folkeforsamlingen;
    • befinne seg midt i folkeforsamlingen
Artikkelside

debattleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som styrer ordet i en debatt;
Eksempel
  • debattlederen presenterte panelet
Artikkelside

degenerering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. negativ biologisk utvikling;
    Eksempel
    • degenerering av kroppen som følge av lite aktivitet
  2. moralsk eller åndelig forfall;
    Eksempel
    • religiøs og kulturell degenerering av samfunnet
  3. prosess der navnet på et varemerke blir brukt som betegnelse på produkter av samme type over lengre tid, slik at produsenten mister eneretten på ordet
    Eksempel
    • ordet ‘termos’ har gjennomgått en degenerering og regnes ikke lenger som et varemerke
Artikkelside

staving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stave
    Eksempel
    • korrekt staving av navn
  2. Eksempel
    • ordet ‘kaste’ består av stavingene ‘kas’ og ‘te’
Artikkelside

eponym

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er laget av navnet til en person
Eksempel
  • ordet ‘boikott’ er et eponym
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

dundre 2

dundra

verb

Opphav

truleg av lågtysk dunnern ‘tore’

Tyding og bruk

  1. slå, støyte eller sparke hardt utan at det lagar sterk lyd;
    Døme
    • ballen dundra i mål;
    • dundre hendene i puta
  2. lage ein buldrande lyd;
    Døme
    • dundre laus på trommene;
    • steinblokka dundra inn i huset;
    • dundre på døra

Faste uttrykk

  • dundre laus
    fyre laus; ta ordet, spørje i veg
    • dundre laus mot regjeringa
Artikkelside

huff 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho bles fram eit huff
Artikkelside

gnette

gnetta

verb

Opphav

samanheng med gneste og knette

Tyding og bruk

  1. flytte seg litt;
    rikke (seg)
    Døme
    • han gnatt ikkje av flekken
  2. Døme
    • det gnatt ikkje (ordet) i han

Faste uttrykk

  • gnette frå kvarandre
    sprekke, losne
Artikkelside

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside

emfatisk

adjektiv

Tyding og bruk

med framheving av ei staving, eit ord eller eit setningsledd;
med ettertrykk
Døme
  • emfatisk trykk;
  • emfatisk ordstilling;
  • ordet står emfatisk i setninga
Artikkelside

hybrid 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hybrida ‘bastard’

Tyding og bruk

  1. plante eller dyr som er resultat av krysning mellom ulike arter;
    jamfør bastard (1)
    Døme
    • ein hybrid av ulv og hund
  2. ord som er sett saman av element frå to eller fleire språk
    Døme
    • ordet ‘automobil’ er ein hybrid
  3. produkt som er sett saman av ulike element
    Døme
    • ein hybrid av ulike musikksjangrar
Artikkelside

hevd 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2

Tyding og bruk

  1. uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
    Døme
    • krevje hevd;
    • ha hevd på garden;
    • dei har fått hevd på å bruke vegen
  2. det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
    Døme
    • ordet har fått hevd i språket
Artikkelside

føretalsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som fører ordet for nokon
Artikkelside

halvvokal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

språklyd som blir uttalt som ein vokal, men som fungerer som ein konsonant i språksystemet
Døme
  • ‘j’ i ordet ‘ja’ er ein halvvokal
Artikkelside

belegg

substantiv inkjekjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av beleggje

Tyding og bruk

  1. lag som dekkjer noko
    Døme
    • belegg på tennene;
    • eit belegg av bakteriar;
    • leggje nytt belegg på taket
  2. samla mengd menneske som tek opp plassane på overnattingsstader, i større lokale eller om bord i transportmiddel
    Døme
    • hotellet har fullt belegg;
    • Hurtigruta slit med for lågt belegg utanom høgsesongen
  3. kjensgjerning som stadfestar ein teori, påstand eller spådom
    Døme
    • det finst ikkje belegg for at dette tiltaket har nokon effekt
  4. døme som tener til prov, til dømes på at ei viss språkform finst
    Døme
    • det eldste belegget på eit ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’
Artikkelside
Side 7 av 14