Avansert søk

138 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

strøtanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

løsreven, tilfeldig tanke om ett eller annet, flygeidé

strøbemerkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tilfeldig, løsrevet bemerkning

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • hyttene lå strødd oppover liatett og tilfeldig plassert
  2. bestrø
    Eksempel
    • gulvet var strødd med einer;
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være ødsel, rundhåndet med (penger)

stokastisk

adjektiv

Opphav

fra gresk ‘som er egnet til å treffe det riktige’

Betydning og bruk

tilfeldig, men statistisk beregnelig

stikkprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

tilfeldig valgt prøve (av et større kvantum eller antall)
Eksempel
  • ta et par stikkprøver

spuriøs

adjektiv

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

sporadisk

adjektiv

Uttale

også -aˋdisk

Opphav

fra gresk av speirein ‘strø, så’

Betydning og bruk

spredt, tilfeldig, av og til
Eksempel
  • vi har bare truffet hverandre sporadisk;
  • en sporadisk sykdomtil forskjell fra epidemisk

snappe

verb

Opphav

fra tysk, lavtysk; beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’

Betydning og bruk

  1. nappe, gripe raskt
    Eksempel
    • bikkja snappet smulene i lufta;
    • gutten snappet veska og løp
  2. Eksempel
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høre tilfeldig

slumpetreff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilfeldig, (heldig) treff

slumpe

verb

Opphav

fra tysk; eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre noe på slump
    Eksempel
    • slumpe i vei
  2. inntreffe tilfeldig, hende
    Eksempel
    • det kunne jo slumpe vi møttes

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig

Nynorskordboka 64 oppslagsord

slumpemøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilfeldig møte

slumpe

slumpa

verb

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. gjere noko på slump
    Døme
    • slumpe i veg;
    • slumpe på vekta
  2. kome, nå ved eit tilfelle
    Døme
    • det kan vel slumpe at vi møtest
  3. falle i vatnet med eit plask

Faste uttrykk

  • slumpe fram med
    buse ut med (noko), tale tankelaust
  • slumpe til
    hende, bere til tilfeldig

slengmerknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilfeldig merknad
Døme
  • kome med ein slengmerknad til framlegget

slengar, slengjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko som finst aleine og tilfeldig
    Døme
    • det var lite fisk, berre nokre slengarar;
    • vallista hadde mange slengararmange som var overførte frå andre lister
  2. person som går og sleng;

sleive

sleiva

verb

Opphav

kanskje samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. slengje med føtene;
    gå keiveleg og ustøtt
    Døme
    • ho gjekk og sleiva i altfor store sko;
    • sleive i veg
  2. arbeide, tale uvørde;
    Døme
    • sleive i veg

Faste uttrykk

  • sleive borti
    òg: tilfeldig kome borti (noko)
  • sleive og gå
    òg: drive på utan (fast) styring

slengeskot, slengeskott, slengjeskot, slengjeskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skot som ein sender i veg tilfeldig og på måfå

signifikant

adjektiv

Tyding og bruk

klar, karakteristisk, ikkje tilfeldig;
Døme
  • ein signifikant skilnad

råke 2

råka

verb

Opphav

lågtysk raken ‘nå, ramme’; av råk (3

Tyding og bruk

  1. kome borti, nå (noko ein siktar på, eller tilfeldig), treffe
    • skotet råka
    • råke kjenningar;
    • ho vart råka av ein sjukdomfekk, kom ut for
  2. i presens partisipp:
    • råkandesjå det;
    • råke borti, oppi, ut forkome borti, oppi, ut for

Faste uttrykk

  • råke på
    støyte på; finne, kome over; kome på, hugse
  • råke til
    slumpe til, hende

overleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

feil i elektrisk leidningsnett eller apparat som kjem av defekt isolasjon eller tilfeldig samband mellom straumførande leiar og jord, kapsling eller liknande

fleng

substantiv ubøyeleg

Opphav

jamfør svensk fläng ‘fart’; truleg av flengje (2

Tyding og bruk

  1. i massevis
    Døme
    • ha pengar i fleng
  2. i tilfeldig rekkjefølgje;
    på slump
    Døme
    • nemne namn i fleng