Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1266 treff
Bokmålsordboka
620
oppslagsord
falle på plass
Betydning og bruk
ordne seg
;
bli klar
;
Se:
plass
Eksempel
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
platea
‘åpen plass, gate’
;
beslektet med
plate
Betydning og bruk
åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning
og lignende
Eksempel
en by med mange
plasser
og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
sted,
lokalitet
(1)
;
tilholdssted
Eksempel
komme til en ny
plass
;
det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
det var bare noen få
plasser
ledige da forestillingen begynte
;
bussen var fylt til siste
plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
få
plass
på sykehjemmet
;
ha fast
plass
på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles
;
rom
(
3
III
, 4)
Eksempel
ha god
plass
;
nå er det ikke
plass
til flere
;
gi
plass
for avstigning!
posisjon, rang
;
plassering
Eksempel
ha en framskutt
plass
i partiet
;
komme på andre
plass
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
irettesette noen
;
snakke noen til rette
hun våget å sette dem på plass
gjøre det klart hvordan ting skal være
dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg
;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant
eller lignende
beklagelsen er på sin plass
Artikkelside
gulv
,
golv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
golf
Betydning og bruk
horisontalt lag (av
bord
(
2
II
, 2)
, betong, fliser
eller lignende
) som utgjør grunnflaten i et hus
eller
rom
Eksempel
vaske gulvet
;
legge nytt
gulv
;
gå over gulvet
;
se ned i gulvet
;
store vinduer fra
gulv
til tak
flate som minner om et
gulv
(1)
Eksempel
bygge et utendørs gulv
;
det lå vann på gulvet i bilen
i overført betydning
: nedre grense for noe
;
motsatt
tak
(
1
I
, 3)
Eksempel
sette et
gulv
for lønnskravene
Faste uttrykk
gå i gulvet
falle ned
;
deise over ende
på ett gulv
i én etasje
de har alt på ett gulv
på gulvet
på
grunnplanet
(
2
II)
i en fabrikk, bedrift eller annen arbeidsplass
;
jamfør
guttene på gulvet
jobbe på gulvet i fiskeindustrien
;
de som er på gulvet i utelivsbransjen
Artikkelside
altfor
adverb
Opphav
av
alt
(
3
III)
Betydning og bruk
i for stor grad
Eksempel
altfor
mye, stor
;
det blir
altfor
tilfeldig
;
jeg kjenner henne så
altfor
godt
i nektende uttrykk: veldig, svært, særlig
Eksempel
det gikk ikke så
altfor
bra
;
en ikke altfor fjern framtid
Artikkelside
altetende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
all
Betydning og bruk
om dyr: som er
alteter
som liker alt
Eksempel
hun er
altetende
når det gjelder litteratur
Artikkelside
bære
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bera
;
samme opprinnelse som
latin
ferre
‘bære’
Betydning og bruk
holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
Eksempel
bære
et brett
;
han bar en koffert
;
bære
et barn til dåpen
;
slite og
bære
tungt
;
jeg kom
bærende
på store poser
føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
Eksempel
bære
hodet høyt
ha på seg
;
gå med
Eksempel
bære
bunad
;
bære
sin hatt som en vil
holde oppe, i virksomhet
Eksempel
bøndene bar kulturen i bygdene
nære
(
2
II
, 3)
Eksempel
bære
hat til noen
;
bære
på store planer
tåle trykket
eller
tyngden av
Eksempel
isen bar ikke
;
det skal god rygg til å
bære
gode dager
lide under
Eksempel
bære
på en sorg
;
bære
på en smerte
føde
(
2
II)
Eksempel
kua skal
bære
i høst
Faste uttrykk
bære av
dreie av (fra vinden)
bære barn under beltet
være gravid
bære bud om
varsle
bære bud om bedre tider
bære fram
framføre
bære frukt
også
i overført betydning
: gi resultater
bære i seg
inneholde
bære løs
begynne, ta til
snart
bærer
det løs med julehandel
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
bære oppe
holde ved like
bære
oppe en tradisjon
være bærende kraft i noe
forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
bære over med
vise forsonlighet og tålmodighet med;
jamfør
overbærende
bære seg at
te seg
hvordan skal en
bære
seg at for å få visum?
hun bar seg at som en gal
bære seg
klage
(
2
II
, 1)
skrike og
bære
seg
;
bære
seg ille
lønne seg
bære til
gå til, hende
det får bære eller briste
det får gå som det går
så vidt båten bar
også
i overført betydning
: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
med ett
plutselig
med én gang
straks
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
til alt overmål
Betydning og bruk
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
;
Se:
overmål
Eksempel
boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
Artikkelside
overflate
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Oberfläche
Betydning og bruk
flate som begrenser et legeme eller en masse
;
ytterflate, overflate
Eksempel
kulas
overflate
;
havets overflate
det utvendige, iøynefallende ved noe
Eksempel
boka behandler bare
overflaten
av problemet
;
på
overflaten
var alt rolig
Artikkelside
overmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
, opprinnelig ‘for stort mål’
Betydning og bruk
svært rikelig
mål
(
1
I
, 1)
;
overflod, overskudd
Eksempel
et
overmål
av energi
Faste uttrykk
til alt overmål
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
til overmål
i svært høy grad
;
til gangs
lykkes til overmål
Artikkelside
Nynorskordboka
646
oppslagsord
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
oppstuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
upstutzig
‘som støyter imot’
;
jamfør
stuss
(
1
I)
Tyding og bruk
stor merksemd
;
bråk, oppstyr, uro
Døme
det vart mykje oppstuss kring denne saka
;
dei lagde veldig oppstuss
;
eg ville ikkje ha alt dette oppstusset
Artikkelside
opponere
opponera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘setje opp imot’
Tyding og bruk
seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
Døme
opponere mot alt og alle
vere
opponent
(2)
Faste uttrykk
opponere ex auditorio
opponere frå auditoriet
Artikkelside
oppstyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
styr
(
2
II)
Tyding og bruk
bråk, spetakkel, uro
;
oppstuss
,
ståhei
Døme
lage mykje oppstyr
;
utsagnet vekte ein del oppstyr
;
alt oppstyret var ganske uventa
Artikkelside
prisdanning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte som ein marknadspris kjem fram på, alt etter tilbod, etterspurnad og marknadsform
Artikkelside
pludre
pludra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, lydord
Tyding og bruk
snakke utydeleg, bable
Døme
ungen låg og pludra
småprate
Døme
dei pludrar om alt og ingenting
Artikkelside
forsøkje
,
forsøke
forsøkja, forsøka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
frå
tysk
‘søkje mot eit mål’
;
av
for-
(
2
II)
og
søkje
(
2
II)
Tyding og bruk
freiste
(2)
,
prøve
(
2
II
, 3)
;
gjere eit forsøk på noko
Døme
han har forsøkt alt
;
forsøkje å finne løysingar
Faste uttrykk
forsøkje seg
freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
ho forsøkte seg på ein solokarriere
Artikkelside
moder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðir
,
same opphav som
latin
mater
;
jamfør
mor
Tyding og bruk
mor
;
opphav
Døme
Guds moder
Faste uttrykk
moder jord
jordkloten sett som opphavet til alt liv
Artikkelside
altfor
adverb
Opphav
av
alt
(
3
III)
og
for
(
6
VI)
Tyding og bruk
i for stor grad
Døme
altfor stor
;
altfor mykje
i nektande uttrykk: veldig, svært, særleg
Døme
det gjekk ikkje så altfor bra
;
ei ikkje altfor fjern framtid
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 65
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100