Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
362 treff
Bokmålsordboka
175
oppslagsord
middels
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
genitiv
av
middel
(
1
I)
;
jamfør
middel-
Betydning og bruk
gjennomsnittlig (i størrelse, verdi
og lignende
)
Eksempel
et
middels
resultat
brukt som adverb
et
middels
bra år
;
middels
høy
;
middels stor
brukt som substantiv
prestere under
middels
Artikkelside
like
3
III
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Betydning og bruk
i samme grad, like mye
Eksempel
de er
like
gamle
;
like
mye
;
jeg er
like
glad i vinteren som i sommeren
;
det var
like
godt at det gikk som det gikk
tett, rett, nær
Eksempel
det var
like
før det startet
;
like etter dro de
;
like
ved grensen
;
de satt
like
overfor oss
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
helt
(
1
I)
Eksempel
sove
like
til klokka tolv
;
dra
like
til byen
;
fra 80-tallet og like fram til i dag
direkte
(1)
Eksempel
gå
like
hjem
Faste uttrykk
like fram
uten avbrudd helt til (et endepunkt)
fra krigen og like fram til i dag
;
det var flat vei like fram
rett og slett, simpelthen
;
likefram
(3)
det er like fram uunngåelig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
like glad
glad i samme grad
de ble like glade som oss
uten engasjement
eller
interesse
;
likeglad
han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
like sæl
fornøyd i samme grad
hun var like sæl uansett resultat
uten engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likegyldig
(2)
de slapp ytterklærne likesælt på golvet
like ved
i nærheten
på en pult like ved
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
være like langt
være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside
like sæl
Betydning og bruk
Se:
like
fornøyd i samme grad
Eksempel
hun var like sæl uansett resultat
uten engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likegyldig
(2)
Eksempel
de slapp ytterklærne likesælt på golvet
Artikkelside
likeglad
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
likegyldig, uinteressert, likesæl
;
upåvirket
Eksempel
de var
likeglade
med alt
;
en
likeglad
stemning bredte seg
brukt som adverb:
han virket likeglad uansett resultat
Artikkelside
klubbrekord
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beste resultat oppnådd av medlemmene i en klubb
Artikkelside
læringsutbytte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
resultat av læring i form av kunnskaper eller ferdigheter
;
jamfør
utbytte
(
1
I
, 1)
Eksempel
øke elevenes læringsutbytte
Artikkelside
medaljehøst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
resultat av medaljekamp
Eksempel
være fornøyd med medaljehøsten i VM
Artikkelside
lagarbeid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lag
Betydning og bruk
arbeid som blir utført av flere personer sammen
Eksempel
valgseieren er resultat av et lagarbeid
Artikkelside
lagseier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
seier i
lagkonkurranse
Eksempel
historisk lagseier i turn
seier som et resultat av at alle på laget har bidratt
Eksempel
dette var først og fremst en lagseier
Artikkelside
landevinning
,
landvinning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ta nytt land
i overført betydning
: det å gjøre store framskritt, for eksempel i en vitenskap
;
resultat av framskritt som er gjort på et felt
Eksempel
medisinske
landevinninger
Artikkelside
Nynorskordboka
187
oppslagsord
kalibrere
kalibrera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
justere
Døme
vi må kalibrere innsatsen etter behovet
kontrollmåle
kaliberet
på eit skytevåpen
justere eit måleinstrument mot ein normal slik at det måler rett
Døme
kalibrere vekta
justere innstillingane på eit apparat for best mogleg resultat
Døme
vi må kalibrere den nye tv-en før vi tek han i bruk
Artikkelside
frukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fruktr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
fructus
av
frui
‘nyte’
Tyding og bruk
etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
Døme
dyrke frukt og grønsaker
;
lage ein søt dessert med frukt
fruktemne
(1)
(hos
dekkfrøingar
) omlaga etter frøinga
;
i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar
bær
(
1
I
, 1)
,
steinfrukt
,
nøtt
(1)
og
kapsel
(5)
Døme
setje frukt
i
overført tyding
: utbyte, godt resultat, vinning
;
verknad
,
resultat
,
følgje
(
1
I
, 1)
,
produkt
(1)
Døme
hauste fruktene av arbeidet
;
tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging
;
samarbeidet bar frukter
Faste uttrykk
falsk frukt
fruktliknande plantedel (
til dømes
jordbær)
forboden frukt
det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
forboden frukt smaker best
Artikkelside
noregsrekord
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i
idrett
: beste godkjende resultat nokon nordmann har fått i ei grein
Døme
ha noregsrekorden i tresteg
;
setje noregsrekord på 400 m
Artikkelside
monitor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg ‘person som minner om, varslar’, av
monere
‘minne på’
Tyding og bruk
tv-mottakar brukt mellom anna til biletkontroll i studio og til overvaking av offentlege stader
elektro-mekanisk komponent i utstyr som syner resultat og varslar om avvik
Døme
monitoren registrerer blodtrykk og puls
Artikkelside
nå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ná
,
samanheng
med
nær
(
1
I)
;
jamfør
nabo
Tyding og bruk
kome fram til
;
rekke
Døme
nå eit mål
;
vi må nå hytta før kvelden
;
nå bussen
;
nå aldersgrensa
;
nå ein høg alder
;
nå langt i livet
;
så langt auga kan nå
;
frakken når til okla på han
;
eg nådde att dei andre
;
nå fram til eit nytt livssyn
få tak i
Døme
kan du nå osten?
nå i nokon
kome i samband med
Døme
nå nokon over telefon
;
dikta når fram til nye lesarar
oppnå, greie
Døme
dei når gode resultat
;
han nådde å bli ferdig
;
ho nådde ikkje opp ved valet
Artikkelside
føre
4
IV
føra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿra
,
opphavleg
‘få til å fare’
Tyding og bruk
flytte frå eitt punkt til eit anna
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Døme
båten fører folk og gods
;
gassen blir ført i land på Nord-Jæren
vise veg frå eitt punkt til eit anna
;
gje tilgjenge (til)
Døme
stigen fører opp på loftet
;
den smale trappa som fører ned i kjellaren
;
vegen fører opp til huset
få til å nå ein viss tilstand eller situasjon
;
føre med seg, få til følgje
;
resultere i
Døme
prisauken har ført til lågare forbruk
;
eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom
;
krangling fører ingen stad
;
ho har ført laget sitt til seier
;
føre skam over familien
påverke til å flytte seg i ei viss retning
;
leie
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Døme
føre buskapen på beite
;
eg kan både føre og følgje i vals
;
bli ført bort frå området
;
musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre
;
føre vitne for retten
stå i brodden for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
styre
(
2
II
, 2)
,
kommandere
(2)
Døme
føre ein hær
;
kapteinen fører skipet
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjere
Døme
partiet fører ein egoistisk politikk
;
føre falske rykte
;
føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet
;
eg har ført samtaler med fleire ulike bankar
;
føre krig
;
føre eit sorglaust liv
skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
Døme
føre tilsyn med noko
;
vi fører statistikk over import og eksport
;
fører du dei nye namna på lista?
verksemda fører både budsjett og rekneskap
ha til sals
;
vere utstyrt med
Døme
forretninga fører ikkje denne vara
;
vi har lenge ført mjølk frå to meieri
;
skipet fører lanterne, segl og norsk flagg
Faste uttrykk
føre an
gå i brodden (for)
;
gå først
det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen
;
sjefen førte an ut døra
føre bak lyset
narre, lure, villeie
føre fram
gje (positivt) resultat
;
lykkast
omlegginga førte fram
;
vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
spele eller syne fram eit skodespel eller liknande
;
framføre
(
2
II)
føre med seg
få som følgje, resultat eller konsekvens
tiltaket fører ingenting godt med seg
;
parasitten som fører med seg sjukdomen
føre opp
byggje (ei bygning)
planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
skrive ned på liste eller liknande
alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje
;
prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
føre over
overføre
føre over mannskap til ei anna avdeling
;
kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
føre seg
te seg, oppføre seg
;
fare fram
ho fører seg med ære
;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
mykje skrik og lite ull
Tyding og bruk
Sjå:
mykje
,
skrik
,
ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
løp
,
laup
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlaup
Tyding og bruk
det å
løpe
(1)
Døme
veksle mellom gonge og løp
i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
Døme
vinne to av tre
løp
;
fullføre
løpet
;
dei måtte bryte løpet
som etterledd i ord som
billøp
hekkeløp
kappløp
lengdeløp
skiløp
det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
Døme
felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
som etterledd i ord som
krinsløp
omløp
om tid: det å gå
;
forløp
(1)
;
jamfør
i løpet av
Døme
i åras løp vart rollene bytte om
som etterledd i ord som
livsløp
studieløp
det å strøyme
eller
renne
Døme
elva har uhindra løp ned dalen
;
gje kjenslene fritt løp
røyr, renne, kanal
eller liknande
som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
Døme
bekken delte seg i fleire
løp
;
ein tunnel med to løp
som etterledd i ord som
innløp
skredeløp
utløp
pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
Døme
ei hagle med to løp
som etterledd i ord som
børseløp
geværløp
kanonløp
Faste uttrykk
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
i det lange løp
på lang sikt
;
i lengda
fast eigedom er ei god investering i det lange løp
køyre sitt eige løp
gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer
eller
meiner
løpet er køyrt
det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100