Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
152 treff
Bokmålsordboka
78
oppslagsord
krokketkule
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(tre)kule brukt i
krokket
Artikkelside
krokket
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
fransk
‘krokstav’
Betydning og bruk
utendørs spill der en slår en kule med kølle gjennom bøyler mot en pinne
Artikkelside
kanonkule
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kanon
(
2
II)
Betydning og bruk
kule som skytes fra kanon
Eksempel
fare som en
kanonkule
hardt skudd med ball
Artikkelside
kjeglespill
,
kjeglespell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spill der det gjelder å velte oppstilte
kjegler
med en kule
;
jamfør
bowling
Artikkelside
knott
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knǫttr
‘knott, kule, ball’
Betydning og bruk
knapp
(
1
I
, 3)
,
knast
(2)
Eksempel
knottene
på et radioapparat
;
fotballstøvler har
knotter
under
finhogd løvved (som ble brukt til generatorbrensel under den andre verdenskrigen)
(tettvokst) smågutt
Artikkelside
knapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knappr
Betydning og bruk
liten skive
eller
kule til å hekte sammen klær med
eller
til pynt
Eksempel
en vest med blanke
knapper
;
sy i en
knapp
som etterledd i ord som
mansjettknapp
skjorteknapp
kule i topp
eller
ende på noe
som etterledd i ord som
sverdknapp
liten tapp på apparat, instrument
eller lignende
til å aktivere noe
Eksempel
maskinen starter når en trykker på
knappen
som etterledd i ord som
av-og-på-knapp
tast
Eksempel
han trykker på en knapp på tastaturet
ikon
(3)
på dataskjerm eller lignende
Eksempel
klikke på en av knappene på skjermen med musa
i botanikk:
hode
(4)
med pollen på støvbærer
som etterledd i ord som
pollenknapp
Faste uttrykk
holde en knapp på
ha mest tro på
;
foretrekke
hun holder en knapp på at boligprisene øker
knapper og glansbilder
svært liten betaling
ingen kan leve av knapper og glansbilder
telle på knappene
være i tvil om hva en skal gjøre
eller
velge
trykke på de riktige knappene
gjøre det rette i en viss situasjon
Artikkelside
klåte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
engelsk
clot
‘klump’,
clotbur
‘borre’
;
trolig beslektet med
klatt
Betydning og bruk
rundaktig klump
;
kule, knapp
borre
(
2
II
, 2)
Artikkelside
jerikorose
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
på oldtidsbyen
Jeriko
Betydning og bruk
plante i korsblomstfamilien som kan rulle seg sammen til en kule og flytte med vinden, fins i ørkenstrøkene i Nord-Afrika og Vest-Asia
;
Anastatica hierochuntica
plante i kurvplantefamilien med
kurvdekke
som bretter seg over fruktene i tørt vær, fins i ørkenstrøkene i Nord-Afrika og Vest-Asia
;
Asteriscus hierochuntica
Artikkelside
hostekule
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kule
(
2
II)
Betydning og bruk
anfall
(1)
av hoste
;
hosteri
Eksempel
en hard hostekule
Artikkelside
hemoglobin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
haima
‘blod’ og
latin
globus
‘kule’
Betydning og bruk
fargestoff i røde blodceller
Artikkelside
Nynorskordboka
74
oppslagsord
kanonkule
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
kanon
(
2
II)
Tyding og bruk
kule til å skyte frå kanon
Døme
fare som ei kanonkule
hardt skot med ball
Artikkelside
kjeglespel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spel der det gjeld å rive ned oppstilte
kjegler
(
1
I)
med ei kule
;
jamfør
bowling
Artikkelside
knott
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
knǫttr
‘knott, kule, ball’
Tyding og bruk
knapp
(
1
I
, 3)
,
knast
Døme
ha knottar under fotballskoa
;
det er mange knottar på apparatet
finhogd lauvved (som vart brukt til generatorbrensel under den andre verdskrigen)
Døme
køyre på knott
tjukk og stutt kropp
;
(tettvaksen) smågut
knoll
(3)
Artikkelside
knapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
knappr
Tyding og bruk
rund skive
eller
kule til å hekte i hop klede med
eller
til pryd
Døme
blanke knappar
;
sy i ein knapp
som etterledd i ord som
mansjettknapp
skjorteknapp
noko rundt i toppen
eller
enden på noko
som etterledd i ord som
skjoldknapp
liten tapp på apparat, instrument eller liknande til å aktivere noko
Døme
trykkje på knappen
som etterledd i ord som
av-og-på-knapp
tast
Døme
trykkje på ein knapp på tastaturet
ikon
(3)
på ein dataskjerm eller liknande
Døme
klikke på knappane på skjermen med musa
i
botanikk
:
hovud
(4)
med pollen på mjølberar
som etterledd i ord som
pollenknapp
Faste uttrykk
halde ein knapp på
ha mest tru på
;
velje
han held ein knapp på den norske modellen
knappar og glansbilete
svært lita betaling
erstatninga var knappar og glansbilete
telje på knappane
vere i villreie om kva ein skal velje
trykkje på dei rette knappane
gjere det rette i ein viss situasjon
Artikkelside
klåte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
clot
‘klump’,
clotbur
‘borre’
;
truleg samanheng med
klatt
Tyding og bruk
rundvoren klump
;
kule, knapp
borre
(1)
Artikkelside
jerikorose
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på oldtidsbyen
Jeriko
Tyding og bruk
plante i krossblomfamilien som kan rulle seg saman til ei kule og flyttast med vinden, finst i ørkenstrøka i Nord-Afrika og Vest-Asia
;
Anastatica hierochuntica
plante i korgplantefamilien med
korgdekke
som brettar seg over fruktene i tørt vêr, finst i ørkenstrøka i Nord-Afrika og Vest-Asia
;
Asteriscus hierochuntica
Artikkelside
hemoglobin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
haima
‘blod’ og
latin
globus
‘kule’
Tyding og bruk
fargestoff i raude blodceller
Artikkelside
ball
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bǫllr
‘kule, ball’
Tyding og bruk
(lett) kule av gummi, plast
og liknande
til å leike
eller
spele med
Døme
sparke ballen langt
;
dei liker å kaste ball
;
ballen dunka i golvet
slag, pasning, skot i ballspel
Døme
vinne dei første ballane
;
ein vanskeleg ball
;
slå lange ballar inn i midten
rundvoren klump
;
kule
(
1
I)
Døme
tulle kleda i hop i ein ball
som etterledd i ord som
snøball
raspeball
rundvoren kjøtfull del av kroppen
som etterledd i ord som
tåball
seteball
kødd
(
1
I
, 1)
testikkel
Faste uttrykk
ha ballar
vere modig
ha mange ballar i lufta
gjere mange ting på ein gong
kaste ball
utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing
sjefen treng nokon å kaste ball med
leggje ballen daud
stoppe ballen og få han til å liggje still (
til dømes
i fotball)
avslutte ei (vanskeleg) sak
spele ballen over til
overgje neste trekk til
staten spelar her ballen over til kommunane
ta mannen i staden for ballen
gå laus på personen i staden for saka
vere på ballen
om
ballspel
(2)
: vere i kontakt med ballen
spelaren var på ballen, men trefte ikkje reint
involvere seg aktivt i noko som skjer
;
ta initiativ, vere der det skjer
her forventar vi at statsråden er på ballen
Artikkelside
halvkule
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei to like delane av ei kule
;
halvdel av jordkloten
Døme
den nordlege og sørlege halvkula
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
Tyding og bruk
setje (noko) i snøgg rørsle
;
sende i veg, fyre av
Døme
skyte
ei pil etter ein fugl
;
skyte
skot på skot
;
skyte
mål i ballspel
;
skyte
med skarpt
;
skyte
(på) blink
råke (og ta livet av
eller
skade) med skotvåpen
skyte
elg
lage med skotvåpen
skyte
hol i skiva
minere
,
sprengje
(1)
Døme
dei varslar før dei skyt
;
skyte
bort ein fjellknaus
;
skyte
ut ei tomt
drive, skuve, støyte av stad
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
;
skyte
eit garn
–
feste telne på
;
skyte
inn pengar
–
betale inn
;
skyte hjartet opp i livet
–
ta mot til seg
gisse
(
2
II)
skyte
på alderen til nokon
i
perfektum partisipp
:
filme
,
fotografere
Døme
skyte
naturscener
reise
(
2
II)
,
strekkje
(
2
II)
,
tøye
(
2
II)
Døme
skyte
rygg
setje
skyte
fram brystet
stikke
(
2
II)
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
;
eit nes skyt ut i vatnet
sende
(
3
III)
fjorden skyt armane sine inn i landet
fare, haste av stad
Døme
skyte
fart
–
(byrje å) gjere god fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
dukke
,
stikke
(
2
II)
ein tanke skaut opp i henne
drive fram
;
setje
Døme
skyte
knoppar, nye skot
setje skot, spire
åkeren har skote
kvitte seg med
;
støyte frå seg
Døme
skyte noko unna
om hodyr:
kaste
(
3
III
, 8)
, abortere
skyte
kalven
miste
,
sleppe
(
1
I)
skyte
isen
refleksivt
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
skoten sats
i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå
kompress sats
skyte fram
flytte nærmare i tid
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
skyte frå seg
vise (noko) frå seg
skyte inn
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
skyte
inn ein merknad
skyte ned
skade el. drepe med skotvåpen
skyte over målet
òg: overdrive
skyte på
òg: kritisere
skyte saman
samle saman
skyte seg inn under
dekkje seg bak
skyte seg
skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
skyte seg i foten
skyte til
leggje til
skyte ut
utsetje; vrake
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100