Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3680 treff
Bokmålsordboka
1728
oppslagsord
pynt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
middelalderlatin
puncta
‘spiss’
Betydning og bruk
framspring, ytterste del av odde
eller
nes
;
kant ut mot stup
Artikkelside
pute
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fylt
eller
stoppet pose av stoff
eller
skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
Eksempel
en sofa med myke puter
;
lene seg bakover i putene
;
legge en pute i ryggen
;
han la hodet på puta
som etterledd i ord som
hodepute
sofapute
stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
som etterledd i ord som
kniplepute
nålepute
noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende
som etterledd i ord som
kollisjonspute
Faste uttrykk
sy puter under armene på noen
gjøre det for lettvint for noen
Artikkelside
pågangsmot
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mot til å gå på eller til å gå i gang
Eksempel
hun mangler ikke
pågangsmot
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
dabbe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli svakere
Eksempel
etter ti minutter dabbet tempoet i fotballkampen
Faste uttrykk
dabbe av
gå senere; bli slappere; minke, avta
interessen dabbet av med årene
;
løperen åpnet sterkt, men
dabbet
av mot slutten
Artikkelside
fryse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
frjósa
Betydning og bruk
bli til is, bli dekket av is, stivne
;
bli frostskadet, lage tele
Eksempel
vannet frøs til is
;
vannledningen er frosset
;
potetene hadde frosset i kulda
få til å
fryse
(
1
I
, 1)
;
kjøle noe ned til temperatur under
frysepunktet
for konservering
;
dypfryse
Eksempel
plukke bær og fryse dem ned
i overført betydning
: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand
;
legge på is
Eksempel
fryse medlemskapet
;
prisene ble frosset inntil videre
;
partene besluttet å fryse avtalen
plaget av kulde, føle seg kald
Eksempel
jeg
fryser
;
fryse
på føttene
;
fryse
i hjel
;
fryse seg nesten fordervet
i overført betydning
: skjelve som av kulde
;
grøsse
Eksempel
jeg frøs ved tanken på ulykken
Faste uttrykk
fryse bildet
om film: stanse, sette på pause
fryse bildet for å studere detaljene
fryse fast
sitte fast, ikke være til å rikke
stigen frøs fast i bakken
;
ordene frøs fast i halsen hennes
fryse inne
bli omringet av is,
særlig
om båt
fryse på
begynne å bli frost, bli tele
eller
rim
det har frosset på i natt
fryse til
bli helt dekket med is
eller
stiv som is
vannet frøs til over natta
i overført betydning
: bli helt urørlig
han frøs til
;
ansiktet frøs til
fryse ut
være kjølig og avvisende mot noen
;
utestenge noen
han ble fullstendig frosset ut
når helvete fryser til is
aldri
eller
med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside
revansj
,
revansje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
revanˊsj(e)
;
revanˊgsj(e)
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
revansjere
Betydning og bruk
det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
;
oppreisning
,
hevn
Eksempel
ta
revansj
;
få
revansj
seier i
for eksempel
krig, sport eller spill etter et tidligere nederlag mot samme modstander
Artikkelside
ta rev i seilene
Betydning og bruk
Se:
rev
,
seil
trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
i overført betydning
: gå mer forsiktig fram
;
moderere seg
Artikkelside
rette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
retta
Betydning og bruk
gjøre rett eller bein
;
strekke ut
Eksempel
rette
ut en vei
;
rette
ryggen
;
rette
opp feilene
strekke fram, opp eller ut
;
rekke, peke
Eksempel
rette
fram hånden
;
han rettet en revolver mot henne
vende mot noen eller noe
;
henvende, adressere, mynte på
Eksempel
rette
en takk til noen
;
publikum rettet spørsmål til panelet
;
rette
kritikk mot en
;
rette
øynene mot noe
ordne eller sette på plass
Eksempel
rette
på slipset
rå bot på
;
avhjelpe
Eksempel
rette
på et misforhold
fjerne eller påpeke feil og mangler
;
korrigere
Eksempel
rette
trykkfeil
;
læreren rettet stiler
;
rette
på noens uttale
komme seg, bli bra
Eksempel
det
retter
seg vel
Faste uttrykk
rette baker for smed
la noe gå ut over en uskyldig
rette seg etter
tilpasse seg eller følge
rette
seg etter loven
;
rette seg etter skrivereglene
Artikkelside
revolt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
revoltere
Betydning og bruk
væpnet oppstand eller motstand mot styresmakt
;
opprør
(1)
Artikkelside
Nynorskordboka
1952
oppslagsord
punker
,
pønkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilhengjar av
punkrock
person som med karakteristisk klesdrakt, hårfasong og åtferd demonstrerer mot det etablerte, borgarlege samfunnet
Artikkelside
psykofarmakon
,
psykofarmakum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
legemiddel til bruk mot psykiske lidingar
Artikkelside
pulje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
gruppe
(1)
Døme
publikum slapp inn på konserten i puljar
avdeling i idrettskonkurranse der deltakarane konkurrerer mot kvarandre
Døme
dei vann puljen
(skål eller kopp til) innsats i spel
;
pott
(3)
Artikkelside
provent
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
próvenda, próventa
,
frå
latin
;
jamfør
prebende
Tyding og bruk
om eldre forhold: livsvarig underhald i eit kloster mot godtgjersle,
til dømes
at ein avstod gods
Artikkelside
pynt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
mellomalderlatin
puncta
‘spiss’
Tyding og bruk
framspring, ytste del av odde
eller
nes
;
kant ut mot stup
Artikkelside
pute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fylt
eller
stoppa pose av tøy
eller
skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
Døme
leggje hovudet på ei pute
;
søkket i puta
;
ei seng med dyner og puter
;
dei broderte putene
som etterledd i ord som
hovudpute
sofapute
stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
som etterledd i ord som
kniplepute
nålepute
noko som skal ta av for støyt, trykk
eller liknande
som etterledd i ord som
kollisjonspute
Faste uttrykk
sy puter under armane på nokon
gjere det for lettvint for nokon
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
pågangsmot
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mot til å gå på eller til å gå i gang
Døme
han mangla ikkje pågangsmot
Artikkelside
pyrrhossiger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pyrˊrås-
Opphav
etter
namnet
til den greske kongen
Pyrrhos
(318–272 f.Kr.) som sigra i slag mot romarane, men med svært store tap
Tyding og bruk
dyrekjøpt siger
;
siger som eigenleg er eit nederlag
Artikkelside
daddelvedtak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
daddel
(
2
II)
Tyding og bruk
vedtak gjort i Stortinget, som inneheld kritikk mot ein statsråd eller heile regjeringa
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 196
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100