Nynorskordboka
punker, pønkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein pønkar | pønkaren | pønkarar | pønkarane |
| ein punker | punkeren | punkerar | punkerane |
Tyding og bruk
- tilhengjar av punkrock
- person som med karakteristisk klesdrakt, hårfasong og åtferd demonstrerer mot det etablerte, borgarlege samfunnet