Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

hauksanger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl av sangerfamilien med (grå)brun overside og hvit underside med fine tverrstriper;
Sylvia nisoria
Artikkelside

gullstøv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fine partikler av gull
Artikkelside

greie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av greie (3 betydning 4 fra svensk

Betydning og bruk

  1. orden, skikk
    Eksempel
    • det er ingen greie på det;
    • det er ikke greie på noe som helst der i gården
  2. redskap, innretning, hjelperåd
    Eksempel
    • en greie til å fjerne rust
  3. sak, forhold
    Eksempel
    • det er fine greier;
    • fæle greier;
    • det var ikke rare greiene
  4. noe en liker eller er flink til;
    spesialitet
    Eksempel
    • gammeldans er ikke hennes greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få rede på;
    få klarhet i
    • slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til
    • han uttaler seg om ting han ikke har greie på
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hva er greia?
    brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
    • hvorfor synger du i kor, hva er greia?
  • og greier
    og hva det fører med seg;
    og sånn
    • mediefolk med kamera og greier;
    • det var musikk og greier
Artikkelside

fintfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fine, fornemme folk
Artikkelside

dyrebilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bla i en bok med fine dyrebilder
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani

Betydning og bruk

  1. jamfør uvane;
    tilvant atferd, handlemåte
    Eksempel
    • en god vane;
    • en inngrodd vane;
    • fine, dyre vaner;
    • av gammel vane;
    • gammel vane er vond å vende;
    • komme ut av vanen;
    • sin vane tro;
    • vanens makt

Faste uttrykk

  • ha for vane
    pleie, bruke
Artikkelside

stell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
    Eksempel
    • bilen krever skikkelig stell;
    • husstell, matstell, fjøsstell
  2. Eksempel
    • få stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting;
    • på stell – på skjeve;
    • er du på stell? – rusk, på styr
  3. sett av gjenstander som hører sammen
    Eksempel
    • dokkestell, kaffestell, spisestell, understell;
    • hele stellet – hele stasen

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlige greier
Artikkelside

spinn

substantiv intetkjønn

Opphav

av spinne

Betydning og bruk

  1. nett av fine tråder
    Eksempel
    • edderkoppens spinn
  2. roterende bevegelse
    Eksempel
    • gå (helt) i spinn – miste (selv)beherskelsen;
    • det gikk (helt) i spinn for meg – jeg ble helt forvirret;
    • bilen kom i spinn i en krapp sving
    • i flyging: bevegelse der flyet er i stup samtidig som det roterer om sin egen lengdeakse
      • flyet kom i spinn
Artikkelside

sosietet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  2. det fine selskap
    Eksempel
    • tilhøre sosieteten
Artikkelside

snobb

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk snob

Betydning og bruk

  1. person som legger overdreven vekt på sosial posisjon, rikdom, klær, fine vaner og lignende;
    forfengelig narr;
  2. krets av snobbete personer
    Eksempel
    • tilhøre snobben
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

halvfin

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • halvfine folk – vanlege folk som vil vere særs fine på det
Artikkelside

handarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. arbeid utført med hendene, ikkje med maskin
    Døme
    • møblar som dette krev mykje handarbeid
  2. samnemning for tekstilarbeid som saum, brodering, hekling, strikking og liknande
    Døme
    • tradisjonsrikt handarbeid;
    • gjere handarbeid
  3. hekletøy, strikketøy, broderi eller liknande som er under arbeid
    Døme
    • du kan ta med ditt eige handarbeid
  4. sydd, strikka, hekla eller brodert arbeid (3)
    Døme
    • det er mange fine handarbeid mellom gevinstane
  5. om eldre forhold: handarbeid (2) som skulefag
    Døme
    • undervise i handarbeid;
    • fag som sløyd, husstell og handarbeid
Artikkelside

gullstøv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fine partiklar av gull
Artikkelside

edderkoppnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fangstnett av fine trådar som edderkoppar skil ut som sekret, og som storknar i luft;
    Døme
    • eit edderkoppnett med daude insekt
  2. i overført tyding: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna
    Døme
    • eit edderkoppnett av folk i viktige maktposisjonar
Artikkelside

andel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjøpe sin andel;
    • din andel av utgiftene;
    • ha andel i ein forretning;
    • få sin andel av utbytet
  2. Døme
    • regissøren har sin store andel i det fine resultatet
  3. Døme
    • ein liten andel av spesialistane i Forsvaret
Artikkelside

veldreia

adjektiv

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. godt utforma, skapt;
    med fine former
    • ein veldreia kropp
  2. godt filma
    • mange veldreia scener
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (2

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk
Artikkelside

utskjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skjere ut (særleg dekorasjon i tre)
  2. dekor laga ved å skjere ut figurar (særleg i tre);
    Døme
    • eit skap med fine utskjeringar
  3. utringing, nedskjering på kjole, bluse, sko eller liknande
Artikkelside

tilslag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slag (2

Tyding og bruk

fine eller grove steinmateriale som saman med sement, vatn og eventuelt tilsetjingsstoff blir blanda til betong eller mørtel
Artikkelside

tenne 2

tenna

verb

Opphav

av tann

Tyding og bruk

  1. setje eller vøle tenner på (jf tann 2);
    gjere taggete
    Døme
    • tenne ei rive, ei sag
  2. syne tenner, ha eit visst slag tenner (jf tann 1)
    Døme
    • hesten tenner vent – har fine tenner
Artikkelside
Side 4 av 6