Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
254 treff
Bokmålsordboka
104
oppslagsord
neserygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øvre kant av nesa
Eksempel
solbrillene må passe barnets neserygg og ører
Artikkelside
lynskarp
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med svært skarp kant eller spiss
;
jamfør
skarp
(
2
II
, 1)
Eksempel
lynskarpe kniver
svært klar og tydelig
;
jamfør
skarp
(
2
II
, 3)
Eksempel
en film med lynskarpe bilder
svært klartenkt
;
jamfør
skarp
(
2
II
, 6)
Eksempel
en lynskarp advokat
;
lynskarpe observasjoner
Artikkelside
linning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lin
Betydning og bruk
foldet
eller
forsterket kant på et klesplagg
som etterledd i ord som
bukselinning
ermelinning
halslinning
Artikkelside
limbo
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
limbus
‘kant’
Betydning og bruk
i teologi: oppholdssted for avdøde som uforskyldt er forhindret i å komme til himmelen
;
mellomtilstand
tom, passiv, usikker (og gledeløs) tilstand
Eksempel
et følelsesmessig limbo
;
i politisk limbo etter valget
Artikkelside
marg
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
margo
‘kant, rand, grense’
Betydning og bruk
ubeskrevet vertikal rand på en tekstside
Eksempel
bred
marg
;
skrive merknader i
margen
Artikkelside
lei
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leið
Betydning og bruk
vei
(4)
,
avstand
(1)
Eksempel
høre bjelleklang på lang
lei
retning
(1)
,
side
(8)
,
kant
(
1
I
, 4)
Eksempel
gå i motsatt
lei
;
i samme lei
;
har evner i den lei
;
en fortsatt utvikling i den lei
Faste uttrykk
langt av lei
langt borte fra et sted
;
avsides
langt av lei inne på vidda
Artikkelside
krans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kranz
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ringformet fletning av løv, blad, mose
og lignende
Eksempel
legge
krans
på båren til en avdød
som etterledd i ord som
blomsterkrans
laurbærkrans
æreskrans
kranser lagt utenpå hverandre eller pyntet granbusk på mønet på nybygg
;
jamfør
kranselag
ring
(
1
I
, 2)
,
krets
(1)
Eksempel
en
krans
av øyer
øverste eller ytterste kant på ringformet gjenstand
Eksempel
kransen på tannhjul
som etterledd i ord som
murkrans
Artikkelside
krage
1
I
,
krave
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
mellomnorsk
kragi
‘halskrage på rustning’
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
kant rundt halsåpningen på klesplagg
Eksempel
brette opp
kragen
på frakken
som etterledd i ord som
skjortekrage
trøyekrage
prestekrage
(1)
Eksempel
presten kom i kappe og
krage
utstående kant, noe som krager ut
som etterledd i ord som
pipekrage
Faste uttrykk
ta i kragen
irettesette
Artikkelside
kravellbygge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om båtbygging: bygge slik at bordene i båtsiden ligger kant i kant og danner en glatt flate
;
jamfør
kravellbygd
;
til forskjell fra
klinkbygge
Artikkelside
kravellbygd
,
kravellbygget
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om båt: med bordene i båtsiden liggende kant i kant så de danner en glatt flate
;
til forskjell fra
klinkbygd
Artikkelside
Nynorskordboka
150
oppslagsord
bredd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste kant av eit kar
bard
(1)
,
breidd
(
1
I
, 5)
Døme
elva steig over breddene sine
Artikkelside
møne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǿnir
;
samanheng
med
man
Tyding og bruk
kant der to skrå takflater støyter saman
;
takrygg
,
raust
(
1
I)
Døme
fuglen sat oppe på mønet
cirkumfleks
(1)
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
nordside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side eller kant som snur mot
eller
ligg i nord
Døme
på nordsida av haugen
Artikkelside
naserygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvre kant av nasen
Døme
brillene må passe over naseryggen
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
skoren trelast av visse dimensjonar
;
fjøl
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
klinkbyggje
,
klinkbygge
klinkbyggja, klinkbygga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
byggje båt slik at kvar
bordgang
ligg med nedre kant utanpå nærmaste bordgang under og er klinka fast til han
;
til skilnad frå
kravellbyggje
Artikkelside
lynskarp
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med svært skarp kant eller spiss
;
jamfør
skarp
(
2
II
, 1)
Døme
lynskarpe knivar
svært klar og tydeleg
;
jamfør
skarp
(
2
II
, 3)
Døme
ein film med lynskarpe bilete
svært klartenkt
;
jamfør
skarp
(
2
II
, 6)
Døme
ein lynskarp økonom
;
ein lynskarp analyse
Artikkelside
linning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lin
(
1
I)
Tyding og bruk
falda
eller
påsydd forsterka kant på klesplagg
som etterledd i ord som
bukselinning
ermelinning
halslinning
Artikkelside
marg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
margo
‘kant, rand, grense’
Tyding og bruk
loddrett rand på ei tekstside
Døme
smal marg
;
skrive merknader i margen
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100