Nynorskordboka
cirkumfleks, sirkumfleks
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein cirkumfleks | cirkumfleksen | cirkumfleksar | cirkumfleksane |
| ein sirkumfleks | sirkumfleksen | sirkumfleksar | sirkumfleksane |
Uttale
sirkumflekˊsOpphav
av latin (accentus) circumflexus ‘ombøygd (aksent)'Tyding og bruk
- diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i fôr for eldre foder;
- i språkvitskap: særskilt (oftast langdrege eller modulert) tonem i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialektar