Artikkelside

Nynorskordboka

møne

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit mønemønetmønemøna

Opphav

norrønt mǿnir; samanheng med man

Tyding og bruk

  1. kant der to skrå takflater støyter saman;
    Døme
    • fuglen sat oppe på mønet