Nynorskordboka
linning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein linning | linningen | linningar | linningane |
| hokjønn | ei linning | linninga | ||
Opphav
av lin (1Tyding og bruk
falda eller påsydd forsterka kant på klesplagg
- som etterledd i ord som
- bukselinning
- ermelinning
- halslinning