Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
strekker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
redskap til å strekke, tøye med
i anatomi
, i
sammensetninger
: strekkemuskel
Eksempel
rygg
strekker
, arm
strekker
Artikkelside
strekke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
;
jamfør
strekke
(
2
II)
Betydning og bruk
refleksivt
: tøye, bli lengre
Eksempel
tauet strakk seg under påkjenningen
i forbindelsen
Eksempel
strekke
til
–
være nok, tilstrekkelig
;
pengene, kreftene
strekker
ikke til
;
føle at en ikke
strekker
til
forstrekke
(
1
I)
Eksempel
jeg strakk en lårmuskel på treninga
særlig
i militærspråk
: irettesette
Artikkelside
strekke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
strekke
(
1
I)
Betydning og bruk
rette ut
Eksempel
han gjespet og strakte seg
;
strekke
seg for å nå opp
–
gjøre seg lang
;
strekke
beina
;
strekke
ut armene
;
strekke
laken
spenne
(
2
II
, 1)
,
legge
Eksempel
strekke
telefonledning, kabel
;
strekke
kjølen til en båt
refleksivt
: bre (seg)
Eksempel
eiendommen
strekker
seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
;
møtet strakte seg til bortimot midnatt
–
varte til
;
strekke
seg så langt en kan
–
være så imøtekommende som mulig
Faste uttrykk
strekke ut
lange ut, sparke fra; tøye ut (
for eksempel
etter trening)
strekke våpen
(etter
tysk
) overgi seg, gi tapt
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
tøying
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tøye (seg)
Artikkelside
tøyg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tøye (seg)
;
tøying
;
tøyingsevne
;
strekk
(
1
I)
Døme
ta ein god tøyg etter treninga
;
krepp har god tøyg
–
elastisitet
Faste uttrykk
gje tøyg
la seg tøye, vere tøyeleg; strekkje seg
Artikkelside
tøyeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
teygiligr
‘lokkande’
Tyding og bruk
som lèt seg tøye (lett)
;
smidig
,
fleksibel
,
elastisk
;
romsleg
Døme
tøyeleg
snor, skinn, stoff
;
ei
tøyeleg
ordning
–
lite fast el. streng
;
eit
tøyeleg
omgrep
–
som kan definerast nokså vidt el. ulikt
Artikkelside
tygel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tygill
;
samanheng
med
tøye
(
2
II)
Tyding og bruk
stutt reim på kvar side i eit beksel
;
reim på beksel som ein styrer med når ein rir
Døme
køyre nokon med stramme (el. slakke) tyglar
–
òg: ha god (el. dårleg) age på nokon, køyre nokon strengt (el. slapt)
Artikkelside
ty
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
týja
;
samanheng
med
tøye
(
2
II)
Tyding og bruk
nå
(
3
III)
,
rekke
(
4
IV)
Døme
erma tyr til olbogen
strekke (til), hjelpe, nytte
Døme
dette tyr ikkje til
Artikkelside
tvære
tværa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tvore
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
tvære ut episoden over mange sider
Faste uttrykk
tvære ut
tøye ut meir enn naudsynleg, skildre for omstendeleg
Artikkelside
tone
4
IV
,
tòne
4
IV
tona, tòna
verb
Vis bøying
Opphav
av
tone
(
1
I)
Tyding og bruk
strekkje, tøye på
tone
(
1
I)
;
tane
(
2
II
, 1)
Artikkelside
togne
togna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
togna
;
samanheng
med
tøye
(
2
II)
Tyding og bruk
strekkje, tøye (seg), bli lengre
Artikkelside
tilbake
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
til
og
bak
n
,
gammaldansk
tilbaghe
og
;
tysk
zurück
Tyding og bruk
bakover
;
i retning bakover
;
attende
Døme
bøye, tøye seg tilbake
;
vike tilbake
;
tvinge noko(n) tilbake
bakover i tid
;
attende
Døme
sjå, tenkje tilbake
–
minnast
om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot
eller
bort til utgangspunktet
;
attende
Døme
gå fram og tilbake
;
kome, vende tilbake
;
dei var snart tilbake
ut av verksemd, yrkesliv
eller liknande
trekkje seg tilbake
;
levere tilbake noko ein har lånt
;
betale tilbake pengane
;
sende tilbake ei vare
–
òg overf: forkaste, vrake
;
kalle, ta tilbake
–
oppheve, annullere
;
ta tilbake ei skulding, eit tilbod
;
helse tilbake
–
gjengjelde ei helsing, helse att
på staden, fast
;
att
Døme
halde nokon tilbake
;
halde tilbake ei melding, pengar
;
halde gråten tilbake
mot, til tidlegare nivå, grad
eller liknande
Døme
flaumen gjekk tilbake
(over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ikkje på høgd
;
etterliggande
Faste uttrykk
gå tilbake på
trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
kalle tilbake
kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko
vere underlegen nokon;
jamfør
tilbakeliggande
og og
tilbakeståande
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100