Nynorskordboka
ty 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ty | tyr | tydde | har tydd | ty! |
| har tytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tydd + substantiv | tydd + substantiv | den/det tydde + substantiv | tydde + substantiv | tyande |
| tytt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt týja; samanheng med tøye (2Tyding og bruk
- nå, rekkje
Døme
- erma tyr til olbogen
- strekke (til), hjelpe, nytte
Døme
- dette tyr ikkje til