Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
305 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

intakt

adjektiv

Opphav

av latin intactus, av in- og tangere ‘røre’

Betydning og bruk

i fullgod stand;
Eksempel
  • produksjonsutstyret var intakt etter brannen;
  • organisasjonsapparatet er fremdeles intakt
Artikkelside

meske

verb

Opphav

av lavtysk meschen

Betydning og bruk

røre knust malt ut i varmt vann under ølbrygging for å omdanne stivelsen i maltet til sukker som så kan gjære

Faste uttrykk

  • meske seg
    godgjøre seg;
    fråtse
    • meske seg med kaker og søtsaker
Artikkelside

morsmelktillegg, morsmjølktillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

et slags pulver til å røre ut i vann, som gir et morsmelklignende produkt som brukes i stedet for eller i tillegg til naturlig morsmelk
Artikkelside

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Betydning og bruk

  1. vind med hastighet på 21–33 m per sekund
    Eksempel
    • det blåste full storm;
    • vinterstormer, høststormer
  2. voldsom (høylytt) reaksjon
    Eksempel
    • en storm av bifall;
    • det reiste seg en storm av protester
  3. plutselig, voldsomt angrep
    Eksempel
    • fiendens stillinger ble tatt med storm;
    • ta publikum med storm – vinne raskt og fullstendig

Faste uttrykk

  • løpe storm mot
    rette heftig angrep mot
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
  • storm i et vannglass
    stor oppstandelse, røre uten grunn
Artikkelside

kludre

verb

Opphav

av lavtysk kluteren

Betydning og bruk

  1. skrive stygt;
    Eksempel
    • kludre i en bok
  2. røre ved;
    Eksempel
    • hva er det du kludrer med?
    • vi må ikke kludre med språket vårt
  3. gjøre dårlig arbeid;
    rote med, ødelegge
    Eksempel
    • kludre til situasjonen

Faste uttrykk

  • kludre det til
    ødelegge for noe eller noen
    • de kludret det til for seg
Artikkelside

kløkke

verb

Opphav

norrønt kløkkva

Betydning og bruk

røre til tårer
Eksempel
  • bli kløkt av sangen
Artikkelside

likke

verb

Betydning og bruk

røre på, bevege;
flytte (seg) smått;
Eksempel
  • likke på hodet i takt med musikken;
  • likke en stein
Artikkelside

kumle 2

verb

Betydning og bruk

  2. røre sammen, bringe i uorden
Artikkelside

lee

verb

Opphav

av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’

Betydning og bruk

røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
  • kan du lee på ørene?
  • hun leet på seg

Faste uttrykk

Artikkelside

lee seg

Betydning og bruk

røre seg;
Se: lee
Eksempel
  • hun leer seg ikke
Artikkelside

Nynorskordboka 220 oppslagsord

retusjere

retusjera

verb

Opphav

frå fransk, av re- og toucher ‘røre ved’

Tyding og bruk

etterbehandle og fjerne småfeil på eller finpusse eit bilete eller kunstverk
Døme
  • retusjere eit fotografi
Artikkelside

rikke

rikka

verb

Opphav

same opphav som vrikke; jamfør rige

Tyding og bruk

  1. røre, lee, flytte
    Døme
    • rikke på seg;
    • sleden rikka seg ikkje;
    • dei kunne ikkje rikke steinen
  2. i overført tyding: få til å endre meining
    Døme
    • ho var sta og ikkje til å rikke
Artikkelside

lam 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt lami

Tyding og bruk

ute av stand til å røre ein eller fleire kroppsdelar på grunn av skade i nervesystemet
Døme
  • vere lam i begge beina;
  • vere lam frå livet og ned
Artikkelside

bryggje 2, brygge 2

bryggja, brygga

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; same opphav som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Tyding og bruk

  1. lage øl
    Døme
    • bryggje øl til jul;
    • bryggje og bake
  2. lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
    Døme
    • bryggje ein kopp kaffi

Faste uttrykk

  • bryggje opp til
    vere i ferd med å kome;
    nærme seg
    • det bryggjer opp til debatt;
    • det brygde opp uvêr
  • bryggje på
    • vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
      • eg trur eg bryggjer på noko
    • førebu, planleggje
      • det er noko nytt ho bryggjer på
  • bryggje saman
    lage til i ei snøggvending;
    dikte, røre i hop
Artikkelside

oppstandelse

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. uro
    Døme
    • det vart stor oppstandelse da hendinga vart kjend
  2. i bibelmål: det å stå opp frå dei døde;
Artikkelside

opprørande

adjektiv

Opphav

av opp og røre (2

Tyding og bruk

sjokkerande, skamleg
Døme
  • tilhøva på arbeidsplassen var opprørande
Artikkelside

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør
Artikkelside

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre
Artikkelside

luft i luka

Tyding og bruk

liv og røre;
Sjå: luke
Artikkelside

overflate

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Tyding og bruk

  1. flate som avgrensar ein lekam eller masse utetter;
    Døme
    • overflata på ei kule;
    • liggje og flyte i overflata
  2. det utvendige, iaugefallande ved noko
    Døme
    • berre røre ved overflata av eit problem;
    • på overflata var alt roleg
Artikkelside
Side 2 av 22