Bokmålsordboka
urørt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urørt | urørt | urørte | urørte |
Betydning og bruk
- som ikke er rørt eller tatt i bruk
Eksempel
- senga var urørt;
- la maten stå urørt;
- urørt natur
- som ikke er følelsesmessig preget av noe;
Eksempel
- være urørt av kaoset