Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
131 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
tant og fjas
Betydning og bruk
formålsløst påfunn
;
tøys og moro
;
Se:
fjas
,
tant
Eksempel
drive med tant og fjas på radioen
;
pengene ble kastet bort på tant og fjas
Artikkelside
fjas
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fjase
Betydning og bruk
tøys
,
tull
(
3
III
, 1)
,
tullprat
Eksempel
fare med
fjas
juggel
Faste uttrykk
tant og fjas
formålsløst påfunn
;
tøys og moro
drive med tant og fjas på radioen
;
pengene ble kastet bort på tant og fjas
Artikkelside
leven
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
leven
‘liv’
Betydning og bruk
bråk
(
2
II)
,
larm
;
spetakkel
(1)
,
oppstyr
Eksempel
det var mye leven utenfor vinduet
;
forslaget skapte
leven
på årsmøtet
moro
(
1
I)
;
ap
(
2
II)
Eksempel
gjøre noe på
leven
;
holde
leven
med noen
Artikkelside
gøy
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Uttale
gøi
Opphav
av
engelsk
guy
‘gjøre narr av’
;
av
nederlandsk
guich
‘grimase’
Betydning og bruk
moro
(
1
I)
,
leven
,
skjemt
(
1
I)
Eksempel
gjøre noe på
gøy
;
gjøre noe for
gøy
;
gøy
på landet
Artikkelside
morskap
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
moro
(
1
I)
og
more
(
1
I)
Betydning og bruk
underholdning
,
fornøyelse
,
moro
(
1
I)
Artikkelside
more
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
moro
(
1
I)
Betydning og bruk
vekke lystig stemning hos
;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
filmen så ut til å
more
barna
Faste uttrykk
more seg
oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
more
seg over noe
;
more
seg kongelig
;
det
morer
meg
;
gå ut på byen for å
more
seg
holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
more
seg med noe
;
det morer meg
Artikkelside
løyer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av eldre
dansk
løie
,
jamfør
norrønt
hlǿgi
‘noe som får en til å le’
;
beslektet
med
le
(
2
II)
Betydning og bruk
skøyerstreker
,
spillopp
,
moro
(
1
I)
Eksempel
holde
løyer
med noen
Artikkelside
muntrasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
muntre
og
-sjon
Betydning og bruk
moro
(
1
I)
,
underholdning
Eksempel
være til
muntrasjon
for hele selskapet
Artikkelside
kommers
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
commercium
‘handel’
Betydning og bruk
eldre betegnelse for handel
spetakkel
(1)
;
oppstyr
;
moro
(
1
I)
Eksempel
holde en fryktelig
kommers
Artikkelside
lystighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
lystig
;
lystig aktivitet
;
moro
(
1
I)
Eksempel
veksling mellom alvor og lystighet
;
kveldens lystigheter
Artikkelside
Nynorskordboka
78
oppslagsord
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
fjas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
fjase
Tyding og bruk
tullprat
,
tøys
,
skjemt
(
1
I)
Døme
fare med fjas
jugl
(1)
Faste uttrykk
tant og fjas
formålslaust påfunn
;
tøys og moro
revyen var berre tant og fjas
;
kaste bort tida på tant og fjas
Artikkelside
tant og fjas
Tyding og bruk
formålslaust påfunn
;
tøys og moro
;
Sjå:
fjas
,
tant
Døme
revyen var berre tant og fjas
;
kaste bort tida på tant og fjas
Artikkelside
kuriositet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
curiositas
‘nyfikne’
;
jamfør
kuriøs
Tyding og bruk
merkverdig ting
;
sjeldsynt
ting
;
raritet
Døme
ho samla på kuriositetar
;
saka var ein kuriositet
;
som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego
Faste uttrykk
for kuriositetens skuld
for moro skuld
;
som ei artig tilleggsopplysing
desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld
Artikkelside
for kuriositetens skuld
Tyding og bruk
for moro skuld
;
som ei artig tilleggsopplysing
;
Sjå:
kuriositet
Døme
desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld
Artikkelside
leven
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
leven
‘liv’
Tyding og bruk
bråk
(
2
II)
,
ståk
;
spetakkel
(1)
,
oppstyr
Døme
det er slikt leven på ungane
;
framlegget skapte leven på årsmøtet
moro
(
1
I)
,
skøy
;
ap
(
2
II)
Døme
gjere noko på leven
;
halde leven med nokon
Artikkelside
gøy
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Uttale
gøi
Opphav
av
engelsk
guy
‘gjere narr av’
;
av
nederlandsk
guich
‘grimase’
Tyding og bruk
moro
(
1
I)
;
leven
;
skjemt
(
1
I)
Døme
halde gøy
;
gjere noko på gøy
;
gjere noko for gøy
Artikkelside
vere/bli med på moroa
Tyding og bruk
vere eller bli med på alt som går føre seg
;
ta det som følgjer med
;
Sjå:
moro
Artikkelside
ha moro av
Tyding og bruk
Sjå:
moro
tykkje at noko eller nokon er komisk
ha lyst til eller interesse av
Døme
eg skulle ha moro av å prøve
Artikkelside
more
1
I
mora
verb
Vis bøying
Opphav
av
moro
(
1
I)
Tyding og bruk
vekkje lystig stemning hos
;
muntre, glede
Døme
filmen såg ut til å
more
barna
Faste uttrykk
more seg
oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
more
seg over noko
;
more
seg godt
;
more
seg kongeleg
;
gå ut på byen og
more
seg
halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
more
seg med noko
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100