Bokmålsordboka
spetakkel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et spetakkel | spetakkelet | spetakkelspetakler | spetaklaspetaklene |
Opphav
fra tysk; av latin spectaculum ‘syn, skuespill’Betydning og bruk
- støy, bråk (2, leven
Eksempel
- et svare spetakkel;
- lage spetakkel
- underlig syn eller framtoning
Eksempel
- gå der som et annet spetakkel