Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
101 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
nafse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
nappe
(1)
Eksempel
kua nafser i høyet
Artikkelside
mage
1
I
,
mave
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
magi
Betydning og bruk
sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen
;
magesekk
Eksempel
kua har fire
mager
som etterledd i ord som
bladmage
nettmage
løypemage
fellesbetegnelse for magesekk og tarmkanal
Eksempel
ha vondt i
magen
;
luft i magen
fordøyelse
;
avføring
Eksempel
ha dårlig mage
;
treg mage
;
hard mage
;
løs mage
overkroppens forside mellom brystet og underlivet
;
buk
(2)
Eksempel
ligge på
magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særlig på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Eksempel
begynne å få
mage
;
kvinner med barn i magen
i overført betydning
: område i mageregionen, der en synes å merke følelser som spenning, uro
og lignende
Eksempel
kjenne et sug i magen
;
det kribler i magen
;
det knøt seg i magen
;
barn som går med en klump i magen og gruer seg til jul
Faste uttrykk
gå med en … i magen
ha ambisjoner om å bli (det nevnte)
studenter som går med en gründer i magen
ha is i magen
være kald og rolig i en kritisk situasjon
;
ikke miste fatningen
;
holde hodet kaldt
ha sommerfugler i magen
ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning
;
være nervøs
på tom mage
uten å ha spist
arbeide på tom mage
Artikkelside
kaste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kasta
Betydning og bruk
sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap
;
hive
(3)
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
kaste terninger
;
han kastet kofferten på sofaen
;
de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg
;
slippe
(4)
Eksempel
kaste alt en har i hendene
;
de kaster løvet i en haug
;
han kastet genseren på stolen
;
de kastet fram et forslag
;
trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
kaste
børsa til kinnet
;
de
kaster
seg ned
;
hun
kastet
bilen til side
vrake
Eksempel
du kaster bort tiden
;
de kastet regjeringen
;
han har kastet alle hemninger
sette
not
(
1
I)
eller
line
(3)
i sjøen
Eksempel
kaste
etter sild
sende
;
lage
Eksempel
kaste
skygge
;
lyden ble
kastet
tilbake
i overført betydning
: sende, overføre, skape
Eksempel
han prøver å kaste mistanken over på søsteren
;
de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt
;
jage ut,
fordrive
Eksempel
de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig
;
abortere
Eksempel
kua
kastet
kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste av seg
ta eller slenge av seg
;
kle av seg
vi kaster av oss klærne
;
jeg kaster av meg ryggsekken
lønne seg
;
gi fortjeneste
bedriften kaster ikke lenger av seg nok
i overført betydning
: gjøre seg fri fra
de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge
;
jeg kastet av meg forbannelsen
;
han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
gi opp, trekke seg
flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
ta av seg jakka
forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
grave ut eller opp
kaste opp en grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten
;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen
;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg rundt
i overført betydning
: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut
;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonene
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem
;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside
kalv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalfr
Betydning og bruk
unge av storfe og visse andre
drøvtyggere
Eksempel
slakte en
kalv
;
både kua og kalven står i fjøset
;
elgkua og kalven
som etterledd i ord som
gjøkalv
elgkalv
kalvekjøtt
Eksempel
ha kalv til middag
om folk:
dumming
,
kløne
(
1
I)
Eksempel
han er en
kalv
til å sparke fotball
stykke av bre som har
kalvet
(
2
II)
åpning til
eller
del av teine og ruse
;
buk
(3)
i not
myk ved nærmest margen i trestamme
;
revne rundt
eller
i årring
tynn line som danner kjerne i tau
Artikkelside
kalve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kelfa
;
jamfør
kalv
Betydning og bruk
føde kalv
Eksempel
kua som skal kalve, blir satt i egen binge
;
i mai skal reinen kalve
om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
Eksempel
plutselig kan et isfjell kalve
kantre, velte
Eksempel
han kalvet og slo seg
Artikkelside
ihjelsultet
,
ihjelsulta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har sultet i hjel
Eksempel
de fant den ihjelsultede kua
svært sulten
;
jamfør
i hjel
(2)
Eksempel
jeg er helt ihjelsultet
Artikkelside
tygge drøv
Betydning og bruk
gulpe opp og tygge
føde
(
1
I)
flere ganger
;
jorte
,
drøvtygge
(1)
;
Se:
drøv
Eksempel
mye av hjortens tid går med til å beite og tygge drøv
;
kua ligger og tygger drøv
Artikkelside
gress
,
gras
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gras
Betydning og bruk
plante i
gressfamilien
eller
lignende blomsterløse vekster som vokser i store mengder
Eksempel
ete
gress
;
grønt
gress
;
sette seg i
gresset
;
gresset spirer og gror
gress
(1)
som dekker et område,
for eksempel
beitemark, plen
eller
idrettsbane
Eksempel
vanne gresset
;
du må ha egnede fotballsko for å spille på gress
blad og stilk på rotvekst
eller lignende
;
for eksempel
potetgress
hasj
,
marihuana
Eksempel
bli høy på
gress
Faste uttrykk
bite i gresset
tåle nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
det andre har, virker bedre enn det en selv har
mens gresset gror, dør kua
hvis forberedelsene tar for lang tid, blir det hele for sent
eller
uaktuelt
på gress
på vent
;
i bakhånd
ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
som ild i tørt gress
svært fort
nyheten spredte seg som ild i tørt gress
tjene penger som gress
tjene mye penger raskt
Artikkelside
bær
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bærr
;
av
bære
(
1
I)
Betydning og bruk
om ku: som skal kalve
eller
har kalvet
Eksempel
kua er bær i jula
Artikkelside
vanedyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyr som (alltid) følger vanene sine
Eksempel
kua er et
vanedyr
ofte
nedsettende
: vanemenneske
Artikkelside
Nynorskordboka
70
oppslagsord
mjølke
3
III
mjølka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjolka
;
jamfør
mjølk
Tyding og bruk
dra
eller
suge (med maskin) mjølk ut av spenar
Døme
mjølke kyrne
;
gå i fjøset for å mjølke
i
overført tyding
: utnytte maksimalt
;
trekkje pengar eller andre verdiar ut av noko
Døme
mjølke folk for pengar
gje mjølk
Døme
kua mjølkar tolv liter i målet
;
kua har slutta å mjølke
Artikkelside
mjølk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjolk
Tyding og bruk
kvit
eller
gulkvit næringsrik væske frå mjølkekjertlane hos hopattedyr, særleg kyr
Døme
eit glas mjølk
;
drikke mjølk til maten
;
sur mjølk
;
kua gjev lite mjølk
;
mjølka har skilt seg
som etterledd i ord som
heilmjølk
kumjølk
morsmjølk
tørrmjølk
væske som plante skil ut, og som liknar på
mjølk
(1)
som etterledd i ord som
kokosmjølk
Artikkelside
mage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
magi
Tyding og bruk
sekkforma utviding av fordøyingskanalen
;
magesekk
Døme
kua har fire magar
som etterledd i ord som
bladmage
nettmage
løypemage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
ha vondt i magen
;
luft i magen
fordøying
;
avføring
Døme
ha dårleg mage
;
treg mage
;
hard mage
;
laus mage
forside av overkroppen mellom brystet og underlivet
;
vom
(2)
,
buk
(2)
Døme
liggje på magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særleg på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Døme
ein gammal mann med mage
;
ho har barn i magen
i
overført tyding
: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro
og liknande
Døme
kjenne eit sug i magen
;
det kriblar i magen
;
det knytte seg i magen
;
gå på skulen med ein vond klump i magen
Faste uttrykk
gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon
;
ikkje miste fatninga
;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent
;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
nase
2
II
nasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
nase
(
1
I)
Tyding og bruk
lukte
,
snuse
Døme
kua nasa på maten
;
nase opp noko
vere
nyfiken
(1)
Døme
nase etter noko
Artikkelside
nedsigen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etterleddet av
sige
Tyding og bruk
gliden ned
Døme
nedsigne sokkar
i overført tyding:
nedtyngd
Døme
vere nedsigen i gjeld
ferdig til å kalve
Døme
kua er nedsigen
Artikkelside
ned
adverb
Opphav
norrønt
niðr
Tyding og bruk
frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande
;
motsett
opp
(1)
Døme
kome ned frå fjellet
;
huke seg ned
;
hoppe ned i dumpa
;
brette ned ei skjorteerm
;
setje ned prisane
;
ein feil som dreg ned
;
dette har vart ned til vår tid
;
lynet slår ned
;
betale ned eit lån
;
sige lenger ned
ut til kysten
;
sørover
Døme
fare ned til Frankrike
brukt i
uttrykk
for at noko blir teke vare på
eller liknande
Døme
fryse ned matvarer
;
låse ned verdipapir
brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
Døme
støve ned
;
grave noko ned
;
bilen er snødd ned
brukt i
uttrykk
for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes
eller liknande
Døme
slå ned all motstand
;
rive ned ein bygning
;
slakte ned buskapen
;
røyste ned eit framlegg
;
huset brann ned
;
bilen kjem til å ruste ned
brukt i uttrykk for at ei handling er utført
Døme
bustaden er vaska ned
brukt som
preposisjon
:
nedover
(1)
Døme
gå ned trappa
;
køyre ned slalåmbakken
Faste uttrykk
ned i
om rørsle: i retning nedover
ho flytta ned i dalen
ned på
om rørsle: i retning nedover
eg skal ned på skulen
nord og ned
til helvete
;
svært dårleg
døme nokon nord og ned
;
det gjekk nord og ned med dei
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
Artikkelside
høgre
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿgri
, av
hǿgr
‘makeleg’
Tyding og bruk
som ligg på den sida
eller
i den leia som er motsett av hjartesida
;
motsett
venstre
(
3
III)
Døme
høgre hand
;
ta til høgre
;
sjå til høgre
;
på høgre sida av vegen
;
sitje på høgre side av nokon
;
garden ligg på høgre hand
;
ha vondt i høgre sida
;
skilje mellom høgre og venstre
som ligg i høgre halvdel av eit område eller eit synsfelt
Døme
køyre på høgre sida av vegen
;
huset til høgre
;
kua til høgre i biletet
;
høgre back
i
politikk
:
konservativ
Døme
høgre fløy av partiet
Faste uttrykk
gjere høgre om
vende seg mot høgre
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
medan
,
med
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
meðan
, opphavleg ‘med det at’
,
av
med
(
2
II)
og
den
(
1
I)
;
samanheng
med
mens
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna
;
samstundes som, på den tida
;
så lenge som
;
mens
(
2
II
, 1)
Døme
ho les
medan
ho et
;
medan
graset gror, døyr kua
;
kom deg heim
medan
det er lyst
;
du må teie
medan
du tygg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer (meir
eller
mindre skarp) motsetning:
Døme
medan vi ikkje har mat, et dei som kongar
;
han er lys,
medan
ho er mørk
;
Åse vart nest best i skirennet,
medan
systera kom inn som nummer sju
Artikkelside
kleie
kleia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klæja
;
samanheng
med
klo
Tyding og bruk
gni eller skrubbe for å hindre kløe
;
klø
(1)
Døme
kleie nokon på ryggen
;
kleie kua på halsen
stikke, krisle i huda
og liknande
;
kjenne kløe
;
klø
(2)
Døme
det kleier i øyret
;
eg kleier i øyret
;
myggstikket kleier
;
ullstrømpene kleier
Faste uttrykk
kleie etter
ha lyst til, trå etter
;
klø etter
kleie seg i hovudet
syne teikn på rådville
;
klø seg i hovudet
Artikkelside
klavebinde
klavebinda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
binde i
klave
(
1
I
, 1)
Døme
klavebinde kua
brukt som adjektiv
klavebundne naut
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100