Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
beslutningsvegring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
vegre
seg for å fatte
beslutninger
;
ubesluttsomhet
Eksempel
lide av beslutningsvegring
Artikkelside
beslutningstaker
,
beslutningstager
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person eller instans med myndighet til å fatte
beslutninger
Artikkelside
ufattelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en ikke kan fatte,
ubegripelig
(1)
Eksempel
det er
ufattelig
at slikt kan skje
som adverb
:
ubegripelig
(2)
, svært, uendelig
Eksempel
ufattelig
rik
Artikkelside
forfatte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
fatte
Betydning og bruk
formulere skriftlig
;
dikte
(1)
Eksempel
forfatte
et skriv
;
hun forfattet en roman
Artikkelside
fatning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fatte
Betydning og bruk
likevekt
(4)
,
ro
(
3
III
, 5)
,
sinnsro
Eksempel
bringe noen ut av
fatning
;
ta noe med
fatning
Faste uttrykk
miste fatningen
få panikk
Artikkelside
fating
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
fatte
Betydning og bruk
overstell
på kjerre, vogn
eller
slede
Artikkelside
fate
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fata
;
jamfør
fatte
Betydning og bruk
ta fyr
;
fenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
få det til å
fate
i ovnen
Artikkelside
fat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fat
;
beslektet
med
fatte
opprinnelig ‘noe som omfatter noe annet’
Betydning og bruk
større
skål
(
1
I
, 1)
til å servere mat i
Eksempel
et
fat
med frukt
;
sette fram kopper og fat
som etterledd i ord som
fruktfat
tønneformet beholder
Eksempel
øl fra
fat
som etterledd i ord som
eikefat
rommål for petroleum (1 fat = 158,99 liter)
som etterledd i ord som
oljefat
Faste uttrykk
holde fingrene av fatet
holde seg unna
kreve noens hode på et fat
forlange en henrettet; forlange en ofret som syndebukk (etter Matt 14,8 ff og Mark 6,25 ff)
Artikkelside
enkeltvedtak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vedtak gjort av offentlig myndighet som gjelder retter
eller
plikter til én
eller
flere bestemte personer
Eksempel
fatte enkeltvedtak i mobbesaker
Artikkelside
dyp
2
II
,
djup
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
djúpr
Betydning og bruk
som rekker langt nedover
eller
innover
;
som har bunnen langt nede fra overflaten
eller
langt inne
Eksempel
sjøen er 80 favner
dyp
;
deponering av CO2 på
dypt
vann
;
en dyp dal
;
et
dypt
sår
brukt som
adverb
:
bukke og neie dypt
i overført betydning:
tung
,
alvorlig
,
sterk
,
intens
Eksempel
lokalsamfunnet er i
dyp
sorg
;
perioden var preget av
dypt
alvor
;
gjøre et
dypt
inntrykk
brukt som
adverb
:
jeg er dypt uenig i hva du sier
;
se en
dypt
inn i øynene
;
være
dypt
ulykkelig
;
såre noen
dypt
;
være
dypt
religiøs
som ligger lavt på toneskalaen
;
mørk
Eksempel
en
dyp
tone
mørk
,
tett
,
intens
Eksempel
dyp
stillhet
;
dypt
mørke
brukt som adverb:
den har en dypt rød farge
skjult, underliggende
;
vanskelig å fatte
Eksempel
den var
dyp
!
et
dypt
svar
;
et
dypt
blikk
;
livets
dypere
spørsmål
dypsindig
Eksempel
gå i
dype
tanker
;
være en
dyp
natur
Faste uttrykk
på dypt vann
ta en sjanse, risiko
vi kastet oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
gåig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gå
(
2
II)
Tyding og bruk
snar til å merke og fatte
;
oppmerksam
(1)
,
gløgg
(
2
II)
Artikkelside
fatta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fatte
(2)
Tyding og bruk
roleg
,
sjølvtrygg
Døme
vere bleik, men fatta
Artikkelside
ufatteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje kan fatte
eller
forstå
;
utruleg
Døme
det er
ufatteleg
at det går an
overhendig
,
uendeleg
Døme
ei
ufatteleg
lykke
som
adverb
:
ufatteleg
stor, rik
Artikkelside
tungfatande
,
tungfattande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er sein til å fatte
;
tungnæm
Artikkelside
gløgg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gløggr
Tyding og bruk
skarp og snar til å tenkje og fatte
;
intelligent
;
lærenæm
;
observant
Døme
gløgge elevar
;
vere gløgg til å ta etter
nøyen
,
grannsam
,
var
(
3
III)
Døme
ei gløgg vekt
kjenslevar
;
tilbakehalden
,
blyg
Døme
kom inn, ikkje ver gløgg!
Artikkelside
forstå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fyrirstanda, forstanda
;
frå
lågtysk
opphavleg
‘stå framfor(for å granske)'
Tyding og bruk
skjøne
,
oppfatte
,
fatte
;
kunne
(
2
II
, 1)
Døme
forstå
kva som blir sagt
;
utsegna må
forståast
slik
;
eg forstod det slik på han at han skulle kome
;
det
forstår
seg
;
forstår du tyrkisk?
kunne setje seg inn i stoda til
;
ha toleranse og sympati for
Døme
eg
forstår
deg så vel
;
forstå
motparten
Faste uttrykk
forstå seg på
vere flink til, kunne
du forstår deg på kunst
Artikkelside
forfatte
forfatta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
fatte
Tyding og bruk
formulere skriftleg
;
dikte
(1)
Døme
forfatte eit skriv
;
han forfatta ein biografi
Artikkelside
fatteevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å
fatte
(1)
;
forstand
Døme
dette går over mi fatteevne
Artikkelside
fatning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fate
og
fatte
Tyding og bruk
åndeleg jamvekt
;
sinnsro
Døme
ta noko med fatning
Faste uttrykk
miste fatninga
få panikk
Artikkelside
fate
fata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
fata
;
samanheng
med
fat
og
fatte
Tyding og bruk
gripe
,
ta
Døme
fate tak i noko
fengje, ta fyr
Døme
veden fatar
fatte
(1)
,
skjøne
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100