Bokmålsordboka
beslutningsvegring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en beslutningsvegring | beslutningsvegringen | beslutningsvegringer | beslutningsvegringene |
hunkjønn | ei/en beslutningsvegring | beslutningsvegringa |
Betydning og bruk
det å vegre seg for å fatte beslutninger;
Eksempel
- lide av beslutningsvegring