Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1070 treff
Bokmålsordboka
549
oppslagsord
La
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
lantan
Artikkelside
renne
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
renna
Betydning og bruk
fare av gårde
;
springe, løpe
;
fly
(
5
V
, 5)
Eksempel
renne
sin vei
;
de rente gatelangs
la seg gli
;
ake
(2)
,
kjøre
(7)
Eksempel
renne
på ski
;
de har rent på kjelke hele dagen
kjøre eller støte mot
;
fare i en viss retning
Eksempel
de rente på en båt
la
renne
(
2
II
, 1)
eller strømme
;
helle, tømme
Eksempel
renne
i seg øl
stikke, støte
;
kjøre
(8)
;
la gli, gi fart
;
løype
(
4
IV
, 1)
Eksempel
renne
kniven i noen
;
han rente hodet mot muren
;
de har rent tømmeret ned til stranda
vinde
(
2
II
, 1)
Eksempel
renne
garn på snella
legge opp tråden til en vev (på rennebom)
Eksempel
renne
veven
Artikkelside
grunnstein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(første) stein i grunnmur
Eksempel
Kongen la ned grunnsteinen for det nye operahuset
i overført betydning
:
grunnvoll
Eksempel
språket er en av grunnsteinene i kulturen og samfunnet
Artikkelside
gro
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gróa
Betydning og bruk
begynne å vokse fra frø, frukt
eller
knoll
;
spire
(
2
II)
Eksempel
frøet
gror
vokse fram, utvikle seg
;
finnes på et sted
Eksempel
gresset
gror
;
skjegget
gror
godt
;
muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
Eksempel
nye miljøbevegelser
gror
fram
;
i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
om sår: leges, heles, bli bra
;
fylles med nytt kroppsvev
Eksempel
såret har ikke begynt å gro enda
;
kuttet gror fint
få til å vokse
;
la vokse
Eksempel
gro skjegg
Faste uttrykk
gro fast
bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
hun var som grodd fast i gulvet
;
klærne begynte å gro fast i såret
i overført betydning
: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
jeg ønsker ikke å gro fast noe sted
;
gro fast i sofaen foran tv-en
gro igjen/til
vokse til med vegetasjon
;
tetne med skitt
hagen er grodd til
;
vannet er i ferd med å gro igjen
gro ned
være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
gro ned i skitt
Artikkelside
punkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
punktr
;
samme opprinnelse som
punktum
Betydning og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I
, 1)
Eksempel
et punkt etter en note
;
stjernene stod som lysende
punkter
på himmelen
sted uten utstrekning
Eksempel
to linjer krysser hverande i et punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjæringspunkt
avgrenset område
;
sted
(1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Eksempel
det nordligste punktet i Europa
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
trinn i bevegelse, prosess, utvikling
eller lignende
;
stadium
Eksempel
komme til et visst
punkt
som etterledd i ord som
frysepunkt
kokepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Eksempel
han la fram et forslag i tre
punkter
;
på det
punktet
tar du feil
;
hun påviste feilene
punkt
for
punkt
typografisk målenhet
Eksempel
åtte
punkts
skrift
;
et punkt er 0, 37549 mm
eller
¹⁄₁₂
cicero
Faste uttrykk
det springende punkt
kjernen i en sak
;
det avgjørende
kritisk punkt
sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
bakkens kritiske punkt er på 90 meter
svært viktig eller avgjørende del av noe
prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
til punkt og prikke
helt nøyaktig
;
til minste detalj
jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noe som er særlig sårbart hos en person
;
noe som lett vekker irritasjon
eller lignende
Artikkelside
pukkstein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stein som er knust i små stykker
Eksempel
de la pukkstein rundt utløpet av røret
Artikkelside
prøve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
probare
;
jamfør
prov
Betydning og bruk
granske noe,
for eksempel
for å finne ut hvilke egenskaper det har
;
undersøke, kontrollere, teste
Eksempel
de
prøvde
stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier
;
hun har
prøvd
en ny bil
;
læreren
prøvde
elevene i grammatikk
;
saken vil bli prøvd for retten
brukt som
adjektiv
:
hun sendte ham et
prøvende
blikk
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Eksempel
teateret
prøver
nå på en ny komedie
gjøre et forsøk på
;
forsøke
Eksempel
jeg
prøvde
å komme tidsnok
;
vi får
prøve
om vi ikke kan finne en utvei
(la noen) møte motgang
eller lignende
;
jamfør
prøvet
Eksempel
hun har fått prøve litt av hvert
brukt som adjektiv:
de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut hvem som er sterkest
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
prøve noe på
ta på seg noe for å se om det passer
du må prøve skoene på før du kjøper dem
prøve seg fram
gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
de prøvde seg fram til den beste oppskriften
prøve seg på noen
nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
prøve seg på noe
gjøre et forsøk på noe
han kan snart prøve seg på den store bakken
prøve ut
teste
han
prøver
ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside
pute
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fylt
eller
stoppet pose av stoff
eller
skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
Eksempel
en sofa med myke puter
;
lene seg bakover i putene
;
legge en pute i ryggen
;
han la hodet på puta
som etterledd i ord som
hodepute
sofapute
stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
som etterledd i ord som
kniplepute
nålepute
noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende
som etterledd i ord som
kollisjonspute
Faste uttrykk
sy puter under armene på noen
gjøre det for lettvint for noen
Artikkelside
puste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen
;
ånde
(
2
II
, 1)
Eksempel
få problemer med å puste
;
lufta vi puster inn
;
han pustet tungt
;
jeg fikk ikke puste
slippe luft gjennom
Eksempel
regntøy som
puster
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og hvile litt
la oss puste på og samle krefter
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
puste ut
slappe av
;
hvile
;
jamfør
puste lettet ut
etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside
puste på
Betydning og bruk
stanse arbeidet og hvile litt
;
Se:
puste
Eksempel
la oss puste på og samle krefter
Artikkelside
Nynorskordboka
521
oppslagsord
La
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
lantan
Artikkelside
rekommandere
rekommandera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
jamfør
re-
og
kommandere
Tyding og bruk
la postverket mot ei tilleggsavgift ta eit visst ansvar for at ei sending kjem trygt fram
Døme
rekommandere eit brev
brukt som
adjektiv
:
rekommandert post
tilrå
Artikkelside
renne
4
IV
renna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
renna
Tyding og bruk
fare av garde
;
springe, løpe
;
fly
(
10
X
, 5)
Døme
renne sin veg
;
dei rende gatelangs
la seg gli
;
ake
(2)
,
køyre
(7)
Døme
renne på ski
;
dei har rent på skeiser i to timar
køyre eller støyte mot
;
fare i ei viss retning
Døme
dei rende i hop
;
renne på ein båt
la
renne
(
3
III
, 1)
eller
strøyme
;
helle, tømme
Døme
renne saft på ei flaske
;
renne i seg øl
stikke, støyte
;
køyre
(8)
;
la gli, gje fart
;
løype
(
4
IV
, 1)
Døme
renne kniven i nokon
;
ho rende hovudet mot muren
;
dei har rent skuta i senk
;
renne tømmer
vinde
(
2
II
, 1)
Døme
renne garn på snella
leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
Døme
renne veven
Artikkelside
grovskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grovleik
råskap, brutalitet
;
jamfør
grov
(
3
III
, 3)
Døme
retten la vekt på grovskapen i truslane og valden
det å vere
dryg
(5)
eller upassande
;
jamfør
grov
(
3
III
, 5)
Døme
ufyseleg preik og annan grovskap
Artikkelside
gro
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gróa
Tyding og bruk
byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll
;
spire
(
2
II)
Døme
potetene gror
vekse fram, utvikle seg
;
finnast på ein stad
Døme
graset gror dårleg
;
håret har begynt å gro ut igjen
;
det gror godt i hagen i år
;
om vinteren gror ingenting
i
overført tyding
: vekse fram, utvikle seg, finnast
Døme
det gror godt i rørsla for tida
;
ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
om sår: lækjast, heilne, bli bra
;
fyllast med nytt kroppsvev
Døme
såret har ikkje grodd enno
få til å vekse
;
la vekse
Døme
gjere eit forsøk på å gro bart
Faste uttrykk
gro att/til
vekse til med vegetasjon
;
tetne med skit
lyngheia er i ferd med å gro til
;
området gror att med skog
gro fast
bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
fiber frå kleda har grodd fast i såret
i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet
;
etter 50 år har dei grodd fast i bygda
gro ned
vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside
gløyme
2
II
gløyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleyma
av
glaumr
‘overstadig glede’,
opphavleg
‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)
Tyding og bruk
ikkje hugse
;
la gå or minnet
Døme
eg har gløymt korleis eg gjer det
;
henne
gløymer
eg aldri
;
dei hadde gløymt kva dei krangla om
leggje att ved eit uhell
Døme
gløyme paraplyen på bussen
;
eg gløymde att matpakka heime
ikkje gjere
;
forsøme, unnlate
Døme
gløyme å sløkkje lyset
;
gløyme pliktene sine
ikkje bry seg om eller ta omsyn til
;
ikkje tenkje på
Døme
gløyme
gammal fiendskap
;
gløym det!
vi har lett for å gløyme dei eldre
;
kjenne seg gløymd av samfunnet
Faste uttrykk
gløyme seg sjølv
gjere noko utan å tenkje på eigen fordel
;
vere usjølvisk
gløyme seg
gjere noko utan å tenkje seg om
Artikkelside
glideflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plan flate som noko glir på
Døme
preparere glideflata på skiene
;
raset var ei følgje av nysnø som la seg på ei ustabil glideflate av gammal snø
Artikkelside
gli
,
glide
1
I
glida
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
glane
(
2
II)
og
glense
Tyding og bruk
røre seg tilnærma friksjonslaust på eit underlag
;
miste festet, skli
Døme
skiene glir dårleg
;
såpa glei ut av hendene
;
gli bortover isen
;
eg glei på isen og brekte armen
flytte seg jamt og stilt
;
skride, sige
Døme
maten glei ned
;
skipet glei på vatnet
;
grunnen glei ut
;
døra glei sakte opp
;
la auga gli over landskapet
i overført tyding: flytte eller utvikle seg jamt
Døme
tydingane glir over i kvarandre
;
gli inn i faste vanar
fungere godt
;
gå lett
Døme
samarbeidet glir godt
;
få spelet til å gli
;
samtala glir ikkje
Faste uttrykk
gli frå kvarandre
bli framande for kvarandre
;
miste kontakten
Artikkelside
glattis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
glatt is (på bakken)
Døme
brekke lårhalsen på glattisen
;
utforkøyring på glattisen
i
overført tyding
: vanske, lei stode
Døme
kome på glattisen
;
la seg lokke ut på glattisen
Artikkelside
psyke ut
Tyding og bruk
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
;
Sjå:
psyke
Døme
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 55
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100