Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
sleip
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleipr
Betydning og bruk
glatt
,
hål
Eksempel
bakken var
sleip
etter regnet
lur
(
4
IV)
,
glatt
Eksempel
en
sleip
fyr
Artikkelside
glatt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
samme opprinnelse som
glad
(
2
II)
Betydning og bruk
jevn i overflaten
;
uten klumper
;
slett, plan
Eksempel
glatt hud uten rynker
;
visp ingrediensene til en glatt røre
med lav friksjon
;
uten feste
;
sleip
(1)
Eksempel
glatte veier
;
gå med glatte ski
;
brosteinen er sleip og glatt
brukt som adverb: uten problemer, lett
Eksempel
alt gikk glatt
;
jeg innrømmer glatt at jeg av og til tar snarveier
falskt vennlig
;
vanskelig å få tak på
;
sleip
(3)
Eksempel
en
glatt
politiker
;
ha en
glatt
tunge
profesjonell, men upersonlig
Eksempel
glatt
musikk
;
en
glatt
framføring
Faste uttrykk
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
ledelsen får det glatte lag i rapporten
;
treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
glatt muskulatur
muskulatur i innvollene som blir regulert av det autonome nervesystemet
;
til forskjell fra
tverrstripete muskulatur
Artikkelside
hål
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
háll
Betydning og bruk
glatt
,
sleip
Artikkelside
debatteknikk
,
debatt-teknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å argumentere på i debatt
Eksempel
politikeren har en sleip debatteknikk
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Betydning og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
hva faen skal det bety?
hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Eksempel
faen spare!
faen ta deg!
det går faen ta meg ikke an
;
han dukker faen steike meg opp
;
nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
en fattig
faen
;
en sleip faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen i
ikke bry seg om
;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen
(1)
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig
det vet da faen
‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft
;
intenst
sjalu som faen
;
løpe som faen
;
vi jobber som bare faen
Artikkelside
åleglatt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
glatt som en ål
;
om mennesker:
sleip
,
slesk
(
2
II)
Artikkelside
ål
4
IV
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
áll
Betydning og bruk
slangelignende beinfisk,
Anguilla anguilla
Eksempel
vri seg som en ål
–
kvi seg, vise tydelig uvilje
;
være sleip, glatt som en ål
Artikkelside
slibrig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
slibberich
, av
slipper
‘glatt, slibrig’
Betydning og bruk
glatt
,
sleip
uanstendig
,
grisete
Eksempel
slibrige
vitser
;
slibrig
snakk
Artikkelside
sleiphet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være sleip, glatt
;
falskhet
, snedighet
Artikkelside
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
forkorting
av
lavtysk
firburs
‘håndverkssvenn uten arbeid’
Betydning og bruk
mann, kar
Eksempel
en hyggelig
fyr
;
en sleip
fyr
;
hva slags
fyr
var det?
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
sleip
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg
kollektivt
: glatte stokkar
eller
trestammer til underlag for noko som skal slepast fram
;
lunn
(1)
slisk
(
2
II
, 1)
slags greie til å slepe noko på
Døme
køyre (ein stokk) på sleip
–
dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden
Artikkelside
sleip
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleipr
Tyding og bruk
glatt
,
hål
Døme
grusvegen var sleip etter regnet
slimete
fisken var sleip og glapp or hendene
lur
(
5
V)
,
sløg
,
utkropen
Døme
ein sleip fyr
Artikkelside
glatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
jamn i overflata
;
utan klumpar
;
slett, plan
Døme
glatt hud
;
han har svart, glatt hår
;
elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
med låg friksjon
;
utan feste
;
sleip
(
2
II
, 1)
Døme
glatt som is
;
det er fare for glatte vegar
;
køyre på glatt føre
;
ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
brukt som
adverb
: utan vanskar, lett
Døme
operasjonen gjekk glatt
;
eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
vanskeleg å få tak på
;
falskt venleg
;
sleip
(
2
II
, 3)
,
sløg
Døme
ein glatt politikar
;
ha ei glatt tunge
profesjonell, men upersonleg
Døme
glatt stil
;
ei glatt framføring
Faste uttrykk
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
glatt muskulatur
muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet
;
til skilnad frå
tverrstripete muskulatur
Artikkelside
hål
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
háll
Tyding og bruk
som ein glir lett på
;
glatt
Døme
hål is
;
hålt føre
;
det er hålt på asfalten
som glir lett
Døme
fisken var så hål at han var mest umogleg å halde
sløg
,
listig
,
sleip
(
2
II
, 2)
Døme
ein hål kar
;
ha ei hål tunge
Artikkelside
gurmen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
grumsete
,
gruggen
,
uklar
blaut
,
sleip
(
2
II)
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
(1)
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
ål
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áll
;
Tyding og bruk
fisk(eart) i ålefamilien med slangeliknande kropp
;
Anguilla anguilla
Døme
sleip som ein ål
–
om sleip el. utkropen person
;
vri seg som ein ål
–
kvi seg, vise tydeleg uvilje
Artikkelside
ålesleip
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sleip som ein ål
;
òg i
overført tyding
:
sleisk
(
2
II)
Artikkelside
åleglatt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
glatt, sleip som ein ål
;
òg om menneske:
sleisk
(
2
II)
Artikkelside
ulke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ulk
(1)
Døme
dvergulke
;
panserulke
;
vanleg ulke
padde
ufyseleg menneske
stygt, seigt belegg
;
mygl
;
sleip sopp
;
slim
Døme
ulke på mjølka, på bryggjepålen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100